Gledelig Halloween alle i sammen!

Haha.

Vi hadde utkledningskonkuranse på skolen i dag, jeg var utkledd som meg selv...kremt...

De med best kostyme vant et eller annet. Det er rart hele dette med Halloween. Jeg føler det er litt teit at vi på en måte hermer etter USA, men vi suger på det, enig?

Det kommer kanskje et lite outfitinnlegg senere i dag, så følg med!

...

Jeg gleder meg så sinnsykt til jul! På lørdag var jeg på Kvadrat og handlet og da kunne jeg ikke la være å kjøpe to juleblader, et KK-jul og et Kamille-jul. Ah, satt å drømte meg vekk i times vis når jeg leste de. Ja, og i dag spilte jeg til og med julesanger mens jeg pusset tennene, hihi.

Jeg jobber forresten med et prosjekt som jeg håper alle dere lesere vil sette pris på i forbindelse med jul. Det er ikke sikkert jeg får det til, men jeg skal prøve.

Nå ligger jeg i sengen og det er ikke lenge til øynene mine faller igjen, for å si det sånn... Var lenge opp i går (til å være meg), så jeg kjenner det i dag. Grugleder meg litt til en lang skoledag i morgen, fra 08.10 til 15.50. Jaja, skal overleve det også.

God natt alle søte lesere♥

...

Sko - Din Sko

De var litt kule, eller?

Kikk forresten innom femelle.no og den nye magasinklubben deres, motebloggere her!

...

...

Jeg har hatt en ganske fin uke, egentlig.

Jeg har gått en del turer med Zaphira og da har jeg fått nyte de siste blomstene før vinteren kommer.

Jeg har tatt en del bilder av meg selv og grunnen til det er at jeg har følt meg litt bedre med meg litt bedre.

Mine favorittblomster nr. 2! Ja det var en liten "konkuranse" på hvilken blomst jeg viste dere nede i Kroatia og svaret var pasjonsblomst!

I dag var jeg en tur borte hos bestefar en times tid. Vi snakket om alt mellom himmel og jord. Det er kjekt å snakke litt med ham, det er jo ikke så ofte jeg gjør det.

Jeg bare digger disse ringene! Jeg fikk dem for en god stund siden, den ene er fra Sofie og den andre fra mamma, men jeg har ikke brukt dem så mye. Var de ikke fine?

Hatt en fin uke?

...

...

Åååå, se på denne fine snøkulen!

Jeg fikk den av hu godeste Ellen!

Tusen takk!

Det er ikke alltid så mye som skal til.

Vurderer å lage en til videoblogg snart... Hvis dere spør fint så kan jeg kanskje tvinge Tonje til å være med, så kan vi synge, kremt. Haha!

...

Cardigan H&M

Jeg hadde gått ned litt i vekt da jeg veide hos legen i dag, ikke mye, men litt...

...

Jeg vil gjøre noe spennende med livet mitt, men jeg vet ikke helt hva. Jeg har lyst til å leve i frihet, frihet fra alle begrensninger jeg har i hverdagen, men likevel er det mye i meg som holder meg igjen. Det er mye av meg som stritter imot. Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det jeg burde gjøre? Dette er så vanskelig.

I morgen er det en ny time hos legen. Jeg gruer meg...

Vi krysser fingrene for at det går bra, ikke sant? (Selv om jeg er veldig usikker på hva som er bra og hva som er dårlig...)

...

Noen ting har blitt veldig mye bedre, mens andre har blitt litt verre. Jeg forstår ingen ting lengre, ingen ting gir noe som helst mening. Hva i helvete gjør jeg?

Det kommer flere innlegg i dag, så stikk innom! Det er en stund siden jeg har blogget nå, så det er sikkert derfor jeg ikke føler meg helt bra...

...

Jeg vil vekk...

...

...

Jeg ble ikke så fornøyd med bildene fra shooten i dag(modellen var bra altså!), men samma det... Jeg må lære meg å bli fornøyd med ting jeg lager selv om det ikke er perfekt... akk...

Forresten jeg har laget meg en ny blogg, skoleblogg vell og merke. Dette var noe vi måtte gjøre, ikke at jeg hadde noe imot det da selvfølgelig. Her vil jeg poste innlegg med de prosjektene og oppgavene jeg gjør i mediefagene på skolen. Du kan ta en titt her!

Hva synes du om bildet?

...

 Sorry for lite bloggig i det siste... Jeg skal bli bedre, det lover jeg!

Men nå skal jeg, tantatantata, ut på en liten photoshoot med Tonje!

Ønsk meg lykke til.

Noen som vil se bildene når jeg kommer hjem igjen?!

♥

...

I går var jeg hos legen/psykologen min i går igjen... Jeg hadde gått ned en del siden sist gang. Mamma og de blir så sykt sure når de får vite det. Det er ganske frustrerende når dine nærmeste ikke spiller på lag med deg. Hadde de bare forstått hva jeg vil, så hadde alt vært så mye lettere.

Jeg sliter med et voldsomt tankekaos for tiden også. Alt du ikke kan tenke deg tenker jeg på. Alt i fra noen syke drømmer jeg har hatt til noe som jeg er redd for skal skje til hva som er virkeligheten og til hva meningen med livet er.

Det er faktisk blitt snakket om at jeg kanskje skal øke den ene medisinen min. Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig i det,  for jeg har det ganske tungt nå...

...

2008:

Dagene blir bare lysere og lysere nå for tiden, mens lyset i livet mitt blir svakere og svakere...

Jeg hater når lyset kommer. Da har jeg på en måte ingen plass å gjemme meg, alle kan liksom se meg. Av og til føler jeg faktisk at de kan se meg bedre på innsiden enn på utsiden, noe som gjør meg veldig redd og usikker. Jeg vil ikke dele smerten jeg har inni meg med noen andre, den har jeg for meg selv.

Noe ingen kan unngå å se er en stygg og grusom kropp, for det vet jeg, det er fakta... Hadde jeg bare vært perfekt på utsiden så ville jeg kanskje på innsiden blitt like perfekt og lykkelig, eller?

 Jeg vil bare forsvinne! Jeg vil vekk, vekk fra all elendigheten, tankekjør og de uutholdige blikkene jeg får når jeg våger meg ut huset.

Jeg må vekk fra alt, nå...

...

Denne helgen har vært fin! Litt trist at høstferien er over snart og at det i morgen er skole igjen, buhu...

Jeg har forresten ryddet til den store gullmedaljen både i dag og i går. Mens jeg ryddet var jeg så heldig at jeg fant en slags minnebok der jeg hadde skrevet ned saker og ting. Jeg ble nesten litt sjokkert over hvor langt nede jeg har vært... Det er trist å lese ordene som tro det eller ei en 13-14åring har skrevet. Da jeg leste dette fikk jeg et lite angstanfall, jeg kom nemlig på noe... Da jeg var på mitt sykeste boende hjemme, var jeg en slu liten jævel. Jeg gjemte på ting og tang, løy og ja, du forstår hva jeg mener.

Men i går så krøp jeg til korset og blottla meg helt til mamma og pappa. Hauevis med mat og drikke kom ut av rommet mitt og endte opp på kjøkkenbenken. Det må ha vært minst 10 kilo av både det ene og det andre. Det var da jeg så hvor sykt dette var. Vi bare sto der og glante, serriøst, det var ubeskrivelig mye mat. Det verste er at dette var bare en liten del av hva jeg hadde gjemt vekk... Mamma og de hadde avslørt meg for en stund siden også. De var sjokkerte da, men lite visste de om at det var bare en liten brøkdel av sannheten...

Noen som vil at jeg skal legge ut litt av det jeg har skrevet i boken min?

...

I dag var jeg i bursdag til Ruby, for en søt ung pike!

Hun fikk masse fint, klær, spill og mye mer.

MEN, jeg hang meg veldig opp i tatoveringen hennes, det må virkelig ha gjort vondt, haha.

Jeg har så sykt lyst på tatovering, men er litt redd for at jeg vil angre på det...

Så, hva synes du jeg skulle fått tatovert på meg og hvor skal den være?

Jeg lurer også på hva dere ville hatt og hvor den skulle vært hvis du skulle tatovert deg?

...

...

Jeg er sliten, utslitt, god natt...

...

Buhu, nå sitter jeg på flyet hjem. Alt er trist og leit... ja, uten om at vi har internett 11 000 meter over bakken da.

Jeg har hatt en fantastisk fin ferie og det var virkelig verdt all den harde jobbingen jeg har gått gjennom. Maten har gått sånn passe, men det viktigste, humøret mitt har stort sett vært kjempebra.

Ikke minst så har jeg fått shoppet litt. Jeg har nesten ikke shoppet på et år nå, siden når jeg har vært så mye på sykehuset og der har jeg ikke fått lov til å gjøre en dritt, i alle fall ikke å shoppe.

Topshopen de hadde i Split var ikke noe å skryte av, men jammen meg fikk jeg kjøpt meg noe for det. Det ble brukt litt penger på Zara også og den butikken var faktisk til å skryte av, tre etasjer, ja! Kanskje jeg skal vise dere alt jeg har kjøpt hvis noen er interessert?

Jeg fikk også være litt mer i aktivitet enn jeg pleier, så det var good. Vi spilte blandt annet tennis, og for å si det sånn så tror jeg ikke at jeg skal satse på en kariere innenfor det feltet, nei... Det var sykt kjekt, men det blir alltid litt krangling oss i mellom, siden alle i familien er så sykt konkuranse-mennesker som hater å tape.

Litt krangling har det vært utenom spillingen og. Mye pga en annen "diagnose" jeg har som er kanskje verre enn anoreksien. Dette andre tapper meg for så mye energi og det preger virkelig resten av familien... Jeg kan ikke for det, men jeg klarer bare ikke å styre meg, sorry...

Jeg har ikke vært så veldig flink å få i meg nok væske, men jeg har fått i meg en del. De har ikke pepsi max her nede så jeg var ganske sur en periode. Cola zero er en god nummer to, så det gikk ned. Jeg er så møkka lei av vann, derfor drikker jeg ikke det så mye. Det er jo det samme om jeg drikker vann eller brus uten sukker siden ingen av delene inneholder noe energi. Det eneste er at det ikke er så godt for tennene.

Nå sitter du kanskje å tror jeg har blitt skikkelig brun og fin? Kremt, jeg er enda like albino som jeg alltid har vært. Eller ikke alltid, men dette året har jeg nesten ikke vært ute i det hele tatt og da blir man jo ikke brun, ja, hvis du ikke tar solarium da, men jeg har ikke tenkt å bli rosin så det holder jeg meg unna. Vi har ikke hatt tid til å ligge og sole oss så mye, vi har nemlig vært ute på farten hele tide. Jeg er ikke sur for det, jeg hadde ikke vært konfortabel med å ligge å flashe kroppen min til alle på stranden uansett.

Mange av dere har sikkert fått med seg at jeg er livredd for frosker, sant? Heldigvis har jeg ikke sett en eneste frosk her nede, ja, utenom en død en som mamma så langs veien (mohahahaha). Firfirsler derimot er det en drøss av, men tror dere jeg er redd for dem? Neida! Jeg tok til og med noen bilder av de ekle (de er jo ikke søte, selv om jeg ikke er redd dem!) krypa. Veldig unødvendig innformasjon her på slutten nå, men det går fint.

Hatt en fin ferie så langt?

Noen som vil se mer bilder?

...

Åååå, snøkuler er det fineste som finnes!

 Nå skal jeg ned i gamlebyen å spise lunsj... Jeg skal ha noe virkelig utfordrende å spise, vi får krysse fingrene på at det går fint.

Hva er det fineste du vet om?

...

...

Nok en fin dag i Kroatia. Mamma og jeg hadde en liten photoshoot rundt i gatene og langs stranden, så det var kjekt. Jeg var "modellen" og mamma var fotografen som jeg assisterte og dirigerte slik jeg ville. Ahh, deilig å sjefe over folk som vanligvis sjefer over meg, neida...joda.

Nå stikker jeg og spiser snart. Den verste tiden på døgnet er når det er måltid. I går hadde jeg bestilt noe greier, ja, greier... I begynnelsen var det ganske godt, men så etter et par biter; wærh! Mamma og pappa bare; Nå må du spise å slutte å tulle, Maren! Jeg bare; Wrha, jeg må spy!

Jeg spydde ikke altså, men det var close. De trodde fortsatt ikke på meg at det var så fælt, men etter at mamma tok en bit av det jeg hadde skjønte hun at det jeg sa var sant. Makan til bruk av hvitløk hadde verken mamma eller jeg vært borti før!

Men nok om meg og min dårlige mat... Nå vil jeg heller høre på hva dere synes om bilden over ↑ og om dere vil se mer?

...

Herregud, jeg er så sinnsykt forvirra!

Tusenvis av ubesvarte spørsmål surrer rundt i hodet mitt. Spørsmål jeg tviler på at jeg noen gang vil få svar på. Det at det finnes skapninger med nese, munn og hår osv er så rart. Hvorfor finnes vi? Jeg fatter ikke at det er mulig at vi er er til. Av og til føler jeg at jeg har hovedrollen i denne verden og alle andre er statister som bare spiller med rundt det jeg gjør. Jeg klarer ikke tenke på hvordan det er mulig å eksistere i en annen kropp enn min egen med helt andre tanker og måter å gjøre ting på.

Det er som om jeg alltid har finnes. Ja, akkurat som jeg har levd selv når verden ikke eksisterte. For meg er det helt umulig å tenke på at det lages nye sjeler hver gang det fødes et nytt barn. Jeg klarer bare se for meg at vi resirkulerer "sjelen" om du vil. Jeg var nok en stein eller noe en gang, men nå er jeg et "menneske", men hva er egentlig det...?

Forrvirrende tekst, men hodet mitt er ti ganger så mye forvirret.

...

Likte dere outfiten?

...

Av og til føler jeg at jeg ikke gjør noen ting riktig, og det gjør ikke saken bedre når det alltid er noen som minner meg på det...

...

Så det ikke herlig ut?!

...

Litt anderledes redigering enn jeg pleier. Hva synes du?

...

Min nye yndlingsblomst!

Ti poeng til den som gjetter hva blomsten heter!

Jeg har det forresten strålende her nede i leiligheten, hvis noen lurte... Oppdaterer mer i morgen.

Ha en fortsatt fin kveld!

...

Tenkte bare at jeg skulle stikke innom å si hade før jeg reiser. Jeg skal prøve å få blogget mens jeg er på ferie, men bare hvis dere vil. Jeg vil jo slappe av mens jeg er der nede, så jeg gidder ikke å bruke masse tid på å blogge hvis dere ikke ønsker det. Jeg kan jo poste masse innlegg når jeg kommer hjem igjen, men dere bestemmer!

Hade alle vakre blogglesere!♥

...

Se de nydelige snøkulene jeg fikk av mormor og morfar! Jeg er kjempe glad i dere!

Jeg har feber... skikkelig reisefeber! Det eneste jeg har klart å gjøre nesten hele denne dagen er å smile. Jubel og glede har fullt seg opp inni meg. Dette er bare så fantastisk! Bare tenk på at det ikke var lenge siden jeg lå på sykehuset og ikke fikk lov å bevege meg i det hele tatt og nå skal jeg på ferie til et annet land. Jeg skulle bare ønske at jeg kunne bli helt frisk, men noe i meg vil rett og slett ikke det... Jaja, skal ikke tenke på sykdom nede i Kroatia.

Flyet til Oslo går i syv-tiden (ettermiddag) i morgen og jeg tipper vi lander der i rundt åtte. Vi skal sove en natt i Oslo før vi reiser av gårde klokken kvart på syv igjen.

Nå skal du spør meg om jeg har pakket. Så skal jeg svare ja, det gjorde jeg for lengesiden. Jeg blir en smule svett og nesen min begynner å vokse... Sier ikke mer...

...

Et til bilde av meg også litt på snei. Det rimte det også, litt i alle fall. Jeg tror jeg slutter med riminga mens leken er god...

Nå sitter jeg her og er passe missfornøyd med engelskteksten jeg skrev på skolen i dag, argh... Sliten og trøtt er jeg også, men det går fint. Jeg har forresten ikke begynt å pakke enda. Jeg får kramper innvendig av å tenke på det... Kanskje jeg skulle lage en video med hva jeg skal ha med meg? Jeg lover ingen ting altså, jeg gjør det bare hvis jeg får tid.

Noen andre som skal ut og reise i høstferien?

...

Se gjerne i HD (720p)!

...

Fire bilder av meg på snei, haha, jeg er jammen meg flink til å rime.

Bildene er tatt av Ellen Ånderå med mitt kamera og er blitt redigert av meg.

...

Vil dere se mer bilder?

...

Her var litt av bildene jeg tok på photoshooten. Jeg ble faktisk litt fornøyd med både redigeringen og selve bildene. Det var veldig vanskelig i begynnelsen, vi følte vi ikke fikk det helt til, men etter hvert gikk det seg til.

I morgen kommer noen av bildene Ellen tok av meg og Kamilla og noen andre bilder jeg tok av Ellen og Kamilla. Hvis du skjønte hva jeg mente i den siste setningen der...

Hva synes du?

...

Jeg var i bursdag i går til Kamilla og Siri. Det var kjempe koselig og tiden fløy av gårde. Jeg gruet meg litt til selskapet, jeg var redd for at de ikke like meg i "real life" liksom, siden mange av dem hadde lest bloggen min. Jaja, jeg håper de ikke ble skuffet over meg...

I dag skal jeg ut og ha en liten photoshoot sammen med Ellen og Kamilla, det blir kjekt.

Noen som er klar for litt mer bilder i dag?

...

Denne måneden har vært ganske bra. Det har vært tøffe stunder, men medisinene har gjort at humøret har vært utrolig mye bedre enn det var når jeg ikke tok dem. Jeg har bakt en del, noe som gjør denne måneden enda bedre. I tillegg har jeg vært mye med Tonje og det har gjort meg glad. Så alt i alt en bra måned!

Månedens favoritt quotes/sayings:

"Life is a lesson, you´ll learn it when you´re through."

"Do vegetarians eat animal crackers?"

"A smile is a curve that sets everything straight."

Hvilket av bildene likte du best?

...

2008

Jeg satt hos legen min, usikker og redd. Hva ville skje med meg nå? Ville jeg ikke få reise?

Det var sommer og vi hadde planlagt en tur til Frankrike sammen med en annen familie. Jeg hadde nektet å gå til legen i mange måneder, men da mamma truet med at hvis jeg ikke kom med en gang så ville hun hente bestefar så kunne han hjelpe hun og pappa med å få meg ut. Aldri i livet om jeg ville latt bestefar se hvordan ting egentlig var. Så, motvillig gikk jeg ut i bilen med tårer i øynene. Det var en lang reise opp til legesenteret. Jeg behøvde jo ikke dette, det var jo ikke noe gale med meg. Da de så meg inne på undersøkelsesrommet ble de redde og jeg måtte selvfølgelig gå opp på vekten. Når de så tallene slo de alarm med en gang og ringte ned til BUP for de ville at jeg skulle begynne å gå der. De på BUP ble sjokkerte når de så hvor mye jeg veide og mente at jeg måtte rett inn på sykehuset.

På sykehuset ble jeg veid igjen og de skjekket allmennhelsen min. Blodprøvene var i grunnen fine og balansen min og refleksen min osv var på plass. De vurderte meg nøye og jeg tror de var ganske usikre på hva de skulle gjøre. Vekten min var for lav, men kroppen hadde ikke fått svi for det, enda. Når spørsmålet om jeg fikk reise til Frankrike kom opp ble de enda mer usikre. Jeg trygla og ba og sa at jeg måtte reise. Til slutt fikk jeg medhold og reisen til Paris gikk i oppfyllelse. De nede på psykriatisk var ikke enige i at jeg skulle få reise, men i dette tilfelle var det legene på somatisk som fikk bestemme.

Dagen kom og vi tok flyet til varmere strøk. En av betingelsene for at jeg fikk reise var at vi tok med oss en vekt slik at jeg skulle veie meg annen hver dag. Hvis jeg gikk ned et gram var det på hode og ræva tilbake til Norge og sykehuset. Vell, jeg gikk ned, mer en et gram for å si det sånn, men på et eller annet vis klarte jeg å snakke meg ut av det.

Mamma og pappa var livredde hver eneste dag. De så for seg at ting kunne gå virkelig gale, at jeg skulle dø i verste fall.

Folk på stranda kikte og pekte, har mamma sagt til meg i ettertid. Jeg tror jeg bare merket det en gang at noen snakket om meg, men det eneste jeg tenkte på var at de sikker syntes jeg var overvektig eller stygg eller noe...

En annen betingelse var at jeg skulle spise fire måltid til dagen. Emh, jeg spiste fire måltid, men innholde i måltidene var ikke til å skryte av, vis du forstår hva jeg mener. Den ene dagen var vi foresten på McDonalds, ja du hørte riktig, McDonalds. Der spiste jeg en liten is i steden for et vanlig måltid. Det var godt, jeg skal innrømme det, men følgene som fulgte med etter at isen var ned i min mage var alt annet enn gode. Jeg begynte raskt å kaldsvette og ble svimmel og skjelven. Jeg tror jeg aldri har vært så dårlig før. Vi burde ha visst bedre enn å ha bestilt mat på den plassen. Du kunne ikke slikt gulvet for å si det sånn, og heller ikke puste normalt inne på doen eller resten av "resturanten". Jeg har aldri sett noe så ekkelt før. Men uansett, jeg ble dårligere og dårligere og til slutt måtte jeg bare rett inn på den nærmeste doen og få ut alt av bakterier som var inni meg. Jeg tror jeg var inne på doen nesten en halvtime. Dette skjedde på samme dagen som vi skulle hjem igjen og lite visste jeg om at det som skjedde kunne være dråpen for at legene ville si at jeg måtte innlegges. Kaliumnivået synker nemlig når det kommer ut både foran og bak, og et det kan være kjempefarlig og i alle fall når vekten min var såpass lav.

 Da vi var hjemme igjen gikk det nesten akkurat slik jeg ville. Jeg ble ikke innlagt, utrolig nok. Jeg hadde gått ned i vekt, men ingen så alvoret i min situasjon, ingen uten om mine nærmeste.

Men jeg fikk et opplegg jeg måtte følge. Et visst anntall kalorier skulle konsumeres i løpet av en dag og jeg måtte drikke en god del vann. Noen uker gikk og vekten var blitt enda lavere. Jeg var glad, men trist og lei også på en måte.

Til slutt ringte mamma og de inn til sykehuset og krevde at jeg skulle innlegges, noe de på psyk var helt enige i. Det var bare legene på det andre sykehuset som ikke "brydde" seg.

Så, en eller en anne trist og regnfull dag ble jeg innlagt. Dette var nok den værste dagen i mitt liv og starten på mange år med enda mer helvete en jeg hadde opplevd den lille tiden jeg allerede hadde vært syk.

...