Nå sitter jeg har med Tonje og koser meg!

Vi skal lage kake... Litt random, men jeg elsker jo å bake så det blir jo kjekt.

For å være litt positiv med meg selv tenkte jeg å skrive 5 ting jeg liker med meg selv;

♥ Øynene mine

♥ Munnen min

♥ Det at jeg tenker på andre og bryr meg om andre, ofte mer enn jeg tenker og bryr meg om meg selv

♥ At jeg er flink til å bake

♥ At jeg ikke er redd for å si hva jeg mener

(PS: Tonje hjalp meg med å finne hva jeg liker best med meg selv, altså jeg juksa litt...)

Så, gi meg fem ting du liker med deg selv!

...

Denne uka har gått så urolig fort, mye fortere en sist uke og jeg syens den gikk fort.

Vi har holdt på med en kjempekjekt fotoprosjekt på skolen, men jeg er litt usikker om jeg skal legge bilde ut for jeg vet ikke om det ble bra nok... Hanne på bilde ovenfor var foresten modellen min! Utrolig vakker og søt jente.

Ukas utfordring var den ene middagen jeg hadde, nudler med grønnsaker. Det var vanskelig og jeg brukte en evighet på det.

Nå skal jeg ut å gå en tur med lillesøsteren min (Zaphira) og Tonje.

Har du hatt noen utfordringer denne uka?

...

Når jeg ser meg selv i speilet...

En brei kontur av et stort menneske er synet som slår meg. Stor, feit, ekkel og stygg er de første ordene som dukker opp i hodet mitt. Er det virkelig mulig å være så, så... fæl? Er det virkelig mulig å hate seg selv så mye?

Den noe finere jenta som reflekterte tilbake til meg for noen år siden har forsvunnet. Igjen er bare, meg. Bare meg og en svart skygge ved min side. Å som jeg hater deg. Hvet du det? Hvorfor må du alltid komme å ødelegge nesten uansett hva jeg gjør? Kan du ikke la meg være i fred? Hva har jeg gjort for å fortjene å bli fanget sammen med mørket?

Jeg river meg i kinnene. Tanken om å kluppe dem av har slått meg mer en en gang. Lårene mine er alt for store, magen min er ikke slik jeg ville hatt den og generelt er det egentlig for mye av alt. Det eneste jeg kan like sånn noen lunne er ryggen min. Jeg kan fortsatt se beinene tydelig opp langs ryggraden. Det er en rar "rus" som strømmer gjennom blode mitt når jeg ser bein som stikker ut på kroppen min. Jeg føler meg ren, ren og en smule penere.

Men er det dette som skal til for å bli lykkelig? Kan jeg ikke være lykkelig uten å være alt for tynn? Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne være lykkelig bare av det å få lov til å leve. Er ikke den gaven viktig å ta vare på og ikke kaste den vekk på en hel del masse jævelskap?

Jeg vil så gjærne ha svart på alle spørsmålene jeg har stilt ovenfor, men sannheten er at jeg ikke vet de riktige svarene, ikke enda.

Denne teksten er skrevet til skrekk og advarsel til alle som har eller begynner å utvikle en spiseforstyrrelse. Dere fortjener ikke å ha det så fælt med dere selv. Tenk hvor drit livet blir til slutt, alt du går og tenker på er deg, kroppen din og mat. Ikke et liv verdt å leve med andre ord...

...

Nå sitter jeg her på skolen sammen med Dina og Lotte. Vi var så flinke å komme en time før vi egentlig begynner sååå, argh...

I dag er en fin dag, matte de første timene og så er det bare mediefag. Håper vi før matteprøven igjen også, jeg tror faktisk det gikk ganske bra på den!

Litt random innlegg, men dere liker vel det? Jeg ville jo bare ønske dere en god morgen!

...

Denne dagen har gått skikkelig i bølgedaler... Det var faktisk ganske kjekt på skolen i dag, ja, utenom de tre siste timene for da var det engelsk. Nå skal jeg bare hilse til Hanne og Kamilla så jeg ikke glemmer det, jeg lovte dem det, hehe. Ja, og god bedring Ellen som sikkert ligger hjeme og er syk nå.

Det var dagens lille avsporing.

Etter skolen var det tid får å gå ned på poliklinikken for å snakke med Mari. Der ble jeg veid og ble selv gansk fornøyd, men Mari og mamma og de ble ikke så fornøyde for å si det sånn... Jeg var så sinnsykt nervøs før jeg skulle opp på vekten. Spørsmål som "har jeg gått opp i vekt" og "hvis jeg har gått opp, hvor mye". Heldigvis ble ingen av de tankene til virkelighet.

Allerede fra begynnelsen av timen visste jeg at jeg ikke ville holde ut lenge. Jeg er så forbanna lei av å snakke på komando, vis du forstår hva jeg mener. Jeg vil snakke om meg og mine problemer når det passer meg, ikke en dag det passer for psykologen, liksom. Ikke for å være egoistisk eller noe, men det er jo meg det handler om når det gjelder min egen spiseforstyrrelse, eller er jeg helt på bærtur nå?

For å ende timen så fort som mulig tenkte jeg det var viktig å være ærlig. Jeg fortalte henne at jeg ikke var i humør til å prate noe særlig, men at det ikke hadde noe med henne å gjøre. Jeg håper så inderlig at hun virkelig forsto at jeg ikke var sur på henne, for det er jeg ikke.

Når jeg kom hjem ble jeg ikke i så veldig mye bedre humør. Det virker som om hele familien er sur på meg nå for tiden. De sier de bare er redde for at jeg skal havne for langt ned i vekt, miste kontrollen og ende opp på sykehuset, igjen.

Herregud, ingen stoler på meg når jeg sier at jeg har kontroll!

Noen andre som sliter der ute, eller er jeg helt alene?

...

Kan du legge ut en oppskrift av den beste cup cake oppskriften? De ser helt vidunderlig ut på bildene du legger ut :-)
Ja! Men nå må jeg tilstå at på de siste muffinsene jeg lagte så brukte jeg møllerens, hehe, "så juksa me litt" sån Ingrid Espeland alltid sier. Her er forresten en link til noen av de første cup cakene jeg lagte.
Gjør du noe på fritidene din av sport eller annet?

Ikke noe sport for øyeblikket, nei. Ellers så er jeg litt med venner, tar bilder og går turer med hunden.

Hvor mange kg er det minst du har veid mens du har vært innlagt?
Jeg synes faktisk dette er et veldig unødvendig spørsmål og ønsker ikke å svare på det nå.
Hva er det laveste i BMI du har hatt mens du har vært innlagt på sykehuset?
Se svar ovenfor.
Hva fikk deg til å slanke deg?
En kombinasjon av mye kaos så det er litt vanskelig å huske, men jeg minnes veldig godt en dag der mye forandret seg. Det var ikke bare den dagen som utløste det hele mye ballet på seg med tiden.
Kan du fortelle om hva som står på kostlisten din?

Kanskje en gang om jeg er klar for det.

Kan du fortelle generellt om anoreksi?

Jeg kan vel lage et innlegg om det når jeg får tid.

Jeg har et spørsmål. Da du var i bursdag for ikke så lenge siden, skrev du etterpå at "Forhåpentligvis vil det komme en dag der jeg kan sitte å spise kaker og is sammen med de andre." Jeg lurer på hvorfor du ikke kan nå. Jeg forstår at det er sykdommen, og med spørsmålet mitt mener jeg ikke å si "bare gjør det da vel", for jeg vet at det ikke er sånn det fungerer. Men jeg lurer på hva det er som holder deg fra å spise f.eks kake, hva det er som sier nei, når du samtidig har lyst til å kunne gjøre det i fremtiden.. Du vil, men du kan ikke, på en måte. Jeg forstår ikke helt hvordan det fungerer. :)

Jeg kan jo, viss jeg vil. Men akkurat nå så vil jeg ikke og klarer ikke. Det jeg mente med at jeg sa at forhåpentligvis vil det komme en dag der jeg kan det var at jeg skulle ønske at jeg en gang var frisk nok til å klare det.

Jeg lurte på om du har snakket med foreldrene og/eller vennene dine hele tiden mens du har vært syk eller om det var noe du klarte å gjøre etter hvert?

 Jeg har faktisk ikke vært så åpen om problemene mine de første 3 årene, det er nå i senere tid bobbla mi har sprukket og jeg har følt en viss trang til å fortelle ting til dere, familien og venner.

Hvor redigerer du bildene dine, lage en video??

Photoshop CS5. Ikke enda i alle fall.

Hvilken linje går du?

Jeg går på media og kommunikasjon.

Hvilken skole går du på?

Vågen vgs!
Hva inspirerer deg med blogging?

At du kan skrive så og si hva du vil og det alltdi er noen der ute som "hører" på meg. Jeg synes også det er veldig inspirerende å få legge ut bilder hver dag av ting jeg synes er fine.

Gör du något speciellt med ditt hår, plattar du det eller är det sådär fint & platt av sig själv? :)

Jeg gjør ingen ting med håret mitt, serriøst, ingen ting... Jeg hater håret mitt.

Lurte på om anoreksia hinder veksten din?? Og hvor gammel er du egentlig? Hvor gammel du var var et tilfeldig spørsmål altså. Det var ikke slik at jeg mente at du var liten ellerno, men jeg tenkte på meg selv siden jeg er veldig lav, og er redd for å ikke vokse mer hvis jeg utvikler anoreksia.

Selvfølgelig har den hindret veksten min. Viss ikke kroppen får nok næring prioriterer den ikke å bruke det lille av energi det er igjen til å få deg til å vokse. All energi brukes nemlig på å holde hjerte og organer i gang.

Jeg er 17 lange år, tro det eller ei.

Emh, det høres litt ut som du har lyst på anoreksi? Ble litt sjokka når jeg leste dette, ærlig talt...

Fineste bilde av deg?

Vet ikke helt, men mamma synes dette:

Beste minnet?
Det er vanskelig å velge, men det må bli en av feriene jeg har vært på.
Beste jente?

Zaphira!

Hvilket bakverk liker du mest å bake? :)
Jeg tror dere vet det;).
Hvis du kunne fått hva som helst i verden, hva ville du valgt da?

 En fjernkontroll som styrer alt, du kan foreksempel trykke på en knapp så kommer du til New York! Kult, eller hva?!

Hvilket redigeringsprogram bruker du til både videoene dine og bildene?
Photoshop til bildene og iMovie til filmene.
Hvordan var det i starten av perioden av spiseforrstyrelsene?

I starten gikk det egentlig ganske "fint". Jeg telte ikke kalorier og jeg var ikke sliten. Men så etter en stund ble alt et helvete, alt. Et liv med spiseforstyrrelser er virkelig ikke til å ambefale.

Når lagde du bloggen din?
Desember 2009.
Kan du fortelle din historie? ( hvis du vil) :)
Jeg har fortelt ganske mye allerede og det kommer nok mer når jeg blir klar for å fortelle det.
Hvor lenge har du blogget?
Lenge.
Hvilket fag liker du best på skolen?
Matte og naturfag.
Hvilket fremmedspråk har du?

Jeg hadde spansk, vi har nemlig ikke andre fremedspråk en engelsk på den linja jeg går.
Du har sagt at du har droppet ut en klasse eller noe, hvilke(n) er det?

Jeg droppet ut sist år. Da gikk jeg første året på vgs med studiespesialisering med formgiving. Jeg var for syk til å gå på skolen så jeg fikk ikke med meg noe av pensumet så derfor så jeg ingen grunn til å fortsette.

Ville du ha gått tilbake i livet ditt og forandre de gale tingene du har gjort, hvorfor/hvorfor ikke?

Ja, jeg ville tatt meg i sammen med en gang jeg kjente at noe var galt. Tror faktisk jeg ville søkt hjelp frivillig og hørt på alle rundt meg om at jeg ikke var tykk.

Har du hatt regulering?
Neeei.
Kan du vise et bilde av deg når du har pannelugg?

Haha, det er et morsomt syn!

Hvor tid skal du få nytt design?

Var det et hint?

Har du et eller flere klesplag du aldri bruker, men ikke klarer å kaste det? Hvis du har det, hvorfor klarer du ikke å kaste det, kan du vise det?

Det har jeg aldri tenkt over, men jeg har sikkert det.

Hva sykdom har du hatt?
?
Hvordan er din hverdag?
Ok.
Hvem oppdaget at du hadde spiseforstyrrelser?
Jeg vet ikke hvem som oppdaget det først, men jeg husker at noen venninner kom bort til meg en dag og sa at de var redde for meg. Ja, så har jo familien spurt meg om noe har vært gale nå de så hvor tynn jeg ble.
Hvordan reagerte du da du fikk det?

Jeg nektet for at jeg hadde spiseforstyrrelser de første tre årene. Så jeg levde på en måte "uten" det en stund, derfor reagerte jeg ikke noe særlig, vis det svaret gir mening?

Har du anorexi nå?
Ja, legene har fortsatt den diagnosen på meg.
Hvordan føler du deg? Eller hvordan følte du deg da du hadde anorexi?
Jeg føler meg helt ærlig helt forferdelig til tider og av og til føler jeg meg litt bedre...
Hva spiste du? Hva drakk du?

Jeg har snakket litt om det i et innlegg for litt siden.

Favoritt bildet ditt?
Vet ikke helt, men jeg liker dette ganske godt:

Favoritt film, tv serie og bok?
Love actually, Kongen av Queens og Anna + Didrik = baby
Beste årstiden?

Både sommer og viter.

Favoritt plagget ditt?
Mønstrete bukser.
Kan du vise et bilde av rommet ditt?
Ja, det kan jeg godt, en annen gang.
Hva du liker best med deg selv?
Øynene mine.
Har du en favoritt farge?

Pastellfarger, pudderfarger og jordfarger.

Favoritt klesbutikk?
Topshop, Gina Tricot, H&M, Monki, Bikbok og Zara.
Favoritt blomst?
Orkidé og roser.

Favoritt kake

Kremt*

Jeg har ofte lurt på om folk behandler deg annerledes på grunn av sykdommen din?

Kanskje litt, men ikke slik at jeg merker det hele tiden.

Hvorfor ser du ikke hvor utrolig vakker du er?

Hihi.
Hva kan du ikke leve uten?

Mac, internett, mobil, kameraet, familien og venner.

Jeg lurer bare på hvordan du takler det? Om det går bedre? Hva som hjelper for deg?

Jeg takler det bra noen dager og andre dager skikkelig dårlig. Ja, det går bedre nå, men det er fortsatt ikke helt bra. Det er ikke så masse som hjelper, men en ting som hjelper litt er å blogge om mine problemer.

Hvor høy er du?
1.56 m lav!
Hva slags sminke bruker du daglig?
Jeg bruker fondation, eyeliner, av og til øyenskygge og maskara.
Har du noen gang blitt stoppet av en bloggleser?
Haha, ja, et par ganger og det er like hyggelig hver gang!
Er du mye på facebook?
Det går i perioder, av og til er jeg inne hele tiden av og til går det dager mellom hver gang jeg går innpå.
Hva savner du mest fra tiden du ikke hadde spiseforstyrrelser?
Å være fri.
Når var sist gang du gråt?
Jeg griner hele tiden jeg, så jeg husker akkurat når sist gang var, hehe.
Hvor sent pleier du å legge deg og hvor sent pleier du å stå opp?
Jeg er flink pike og legger meg som regel i 21.30- 22.00-tiden og står opp klokken kvart på seks i ukedagene og åtte i helgene.
Hvor mye veier du?(trenger IKKE svare på det altså!)

Ok, da svarer jeg ikke på det.

Spiser du mye daglig?
Det kommer ann på hvilket øye som ser. Jeg selv synes det er mye, men mamma synes det er lite.
Er du fornøyd med deg selv?
Nei.
Farger du håret? (du har utrolig fin farge).
Ja, jeg farger det en gang i blandt.
Har du bra karakterer?

Jeg hadde ganske gode på ungdomsskolen, ja.

Hvor mye har du gått opp i vekt siden du ble innlagt?

10-15 kg.

Kunne du laget egen video/innlegg om spiseforstyrrelse?
Ja, det hørtes litt spennende ut, men jeg lover ingenting.
Når fant foreldrene dine ut at du hadde fått spiseforstyrrelse, og hva skjedde, var du så syk at du måtte innlegges med en gang?
De fant det vel ut ganske tidligt, men som alle andre foreldre så trodde de nok bare at det var pga jeg hadde utviklet meg og blitt høyere at jeg hadde blitt så tynn. Jeg spurte nettopp mamma hvor lang tid det tok fra jeg ble syk til jeg ble innlagt for første gang og hun sa at hun trodde det gikk ca. et halvt år.
Har du alltid hatt anoreksia eller har du hatt bulimi også?
Jeg hadde litt bulimiske tendenser en periode, men det har jeg lagt bak meg.
Er du opptatt av mote?
Ja.
Kunne du tenkte deg å legge ut litt outfit bilder oftere?
Ja.

Hvordan vet man om man har spiseforstyrrelser?
Når hele livet dreier seg om mat, vekt og ønske om å være perfekt. Men det er bare det jeg mener.
Går det braaa med deeeeeeeeeeg?? :D
Njaaaa.
Hva skal du i helga ;)
Liker ikke å planlegge så langt frem.
Kan du plystre??
Tutteretututteretu.
Er du veldig avhengig av mora di?

Litt avhengig ja.

Hva er det minste du har veid i løpet av din ufattelig tunge tid?

Hemm...

Lurte også på om du kan lage et innlegg der du legger ut bilder og hviser hvordan du så ut før du ble syk og når det var på sitt verste? Skjønner vis du ikke vil gjøre dette! Håper du blir ordentli frisk da :D

Det har jeg jo nesten allerede gjort, her, det er et bilde når jeg var ganske syk og et når jeg har gått opp noen kilo.

Hva er det kjekkeste du har gjort etter du fikk komme permanent hjem?
Sove i min egen seng!
Hva film smak har du ? ( drama, skrek osv.)?

Skrekk og psykologiske thrillere.

Hva er ditt største ønske akkurat nå?
Å reise til New York.

Hvor lang tid tok det før du merket selv at du hadde et problem? :-)

Mange år.
Hva syns du om deg selv nå?
Jeg hater meg selv.
Hva spiser du i løpet av en dag?
Mat.

Jeg har fått inntrykk igjennom det du har skrevet at du har vært innlagt tidligere. Stemmer det? Når var det?

Ja, jeg har vært innlagt fem ganger i løpet av det siste året.

Hvordan er det og være utskrevet fra sykehuset etter så lang tid?

Du vet ikke hvor godt det er viss du ikke har opplevd det selv!
Mister du linsedekselet ofte? (Jeg kaster mitt bort hele tiden, he he)
Nei, har ikke gjort det enda.

Jeg har et lite spørsmål til deg, jeg har fulgt bloggen din i mange mnd nå, og jeg lurer på hva det såret du hadde i pannen var?

Det har jeg skrevet før at jeg ikke vil svare på.

Hva er det minste du har veid? Og hva er det meste?

Synes det spørsmålet er litt frekt...

Så du har skrevet at du hadde sonden på en hastighet på 25 ml i timen, økte du dette etterhvert, evt hva var slutt hastigheten?

Ja, de økte hastigheten hver dag i en halv uke. Først var det 25, så 50, så 75 så 100, tror jeg.
Hva er målet til anoreksien i deg ang. vekt?
Uoppnåelig.
Hva er målet DITT ang. vekt?
Jeg vil ikke påvirke andre på en dårlig måte så jeg tror jeg bare holder det for meg selv.
Tror du at man kan bli frisk fra anoreksi?
Ganske frisk, men jeg tror at det vil alltid være en liten del i deg som fortsatt er syk.
Hvor lenge har du vært syk?

Fire år.

Hva er ditt favoritt objektiv, og hvilket ønsker du deg?

Jeg bruker hele tiden min 50 f/1.4, så det får vel bli min foreløpige favoritt. Objektivet som står øverst på ønskelisten min er 24-70mm f/2.8.

Hva ønsker du å bli når du blir stor?

Høy.

Er du helt frisk?

Nei.

 ...

Elsker quote i overskriften!

...

Vil dere ha flere outfit-innlegg?

...

Hello godtfolk!

Dagen min startet med en liten tur på Kvadrat. Der handlet vi mat til bestefar. Han er 89 år btw og frisk og rask og klar i hode. Han laget en liten handlelist med hva vi skulle handle. På lista står det nesten det samme hver eneste gang; fjordlandmiddag, epler, bacon, juice og mye mer. Nok om det...

Klokken to i dag var Iselin og jeg å så på fotballkamp. Ei venninne av oss skulle spille så vi tenkte det ville være kjekt å se på. Vi hadde en virkelig bra samtale gjennom hele kampen (samtidig så vi fulgte med på kampen), synes i alle fall jeg. Temaet vi pratet om gikk mye i sykdom, men også på andre, kjekkere ting. Jeg fortalte henne ting jeg ikke har fortalt til noen andre før. For meg var det riktig å si det til henne der og da. Hadde det vært en annen dag hadde jeg kanskje ikke sagt det, men siden det føltes riktig var det godt å få sagt det. Hun er så flink å høre og hun har alltid noe smart og hjelpsomt å si hver gang jeg sier noe som plager meg.

Tusen takk Iselin, du gjorde dagen min 1000 ganger bedre enn jeg hadde håpet!

Ja, etter jeg hadde vært på kamp begynte jeg på en av mine favoritt hobbyer; å bake! Mamma, Espen og noen kompiser av han smakte dem og jeg tror de falt i smak, men hva vet jeg?

Nå er det bare chilling foran TVen sammen med mamma.

Hatt en fin dag?

...

Denne uka har gått utrolig fort! Jeg kan ikke si at dette har vært en lett uke selv om den har rast av gårde... Mye krangling og diskutering har preget heimen. Jaja, livet kan ikke alltid være en dans på roser.

...

...

Nå er det tungt. Ingen lys, ingen håp...

Alt snudde seg plutselig i går.

Jeg har sminken langt nede på kinnene og øynene mine er røde.

Hvorfor må de være så kipe? Kan de ikke la meg få bestemme over min egen kropp. Jeg sier jeg har kontroll, serriøst, jeg har kontroll. Det eneste jeg ønsker er å trives i min egen kropp og for å gjøre det trenger jeg å gå ned noen kilo.

Ondskapsfulle satte de det de visste betydde mye for meg på spill. Nemlig å reise til Kroatia. Hvordan kan de gjøre det?

Hva har jeg gjort for å fortjene det?

Viss jeg ikke får reise er jeg ikke sikker på hva jeg vil gjøre...

...

I dag var vi på en italiensk restaurant for å øvde oss på spise ute. Vi reiser jo til Kroatia i høstferien og da må jeg ut å spise hver eneste dag. Mamma var fast bestemt på at vi måtte trene litt på å få servert mat av andre slik at jeg er litt forberedt til den virkelige "prøven" kommer. Det er jeg jo forsåvidt enig i.

Jeg bestilte spaghetti med grønnsaker i tomatsaus. Det var krevende og vanskelig, men vet dere hva? Jeg klarte det!Jeg orket selvfølgelig ikke alt, men jeg spiste en del.

Er dere ikke stolte over meg?!

...

Tusen takk for alle de støttende kommentarene i sist innlegg!

...

Serriøst... Denne bloggen er ikke ment til å være inspirasjon til andre som sliter med det samme. Eller på en måte: Jeg vil inspirere dere til å bli friske og ikke å være slik som meg. Jeg vil for alt i verden ikke gjøre dere sykere! Når dere leser hvordan jeg har det og hadde det håper jeg virkelig dere ser at dette ikke er veien å gå. Dere må aldri, og nå mener jeg aldri, finne på å ødelegge livene deres slik som jeg har gjort med mitt liv.

Noen negative ting med en spiseforstyrrelse:

- Du kan risikere å ikke få barn

- Du kan få beinskjørhet

- Du blir irritert for alt når du kommer langt nok ned i vekt

- Man tenker hele tiden på mat og vekt

- Kontakten med familie og venner blir nesten borte

- De indre organene dine kan bli hardt rammet

- Viss du kasteropp kan du få syreskader på tennene

- Sår har vanskeligheter for å gro

- Du kan få mer hår på hele kroppen, spesielt i fjeset og på ryggen

- Mange mister mye hår på hodet

- Blir fort svimmel og kan lett besvime

- Angst

- Dårlig hukomelse og vanskeligheter for å konsentrere seg, det er ikke greit når du gjerne vil gjøre det bra på skolen

- Lite energi

- Uregelmessig hjerterytme

- Dårlig verdier på blodprøver

- Mellom 5- 20% av personer med spiseforstyrrelser dør av sykdommen

Jeg kan godt slutte å blogge om hvordan hverdagen min med spiseforstyrrelse er viss dere ikke tåler det?

...

Denne helga har bestått av både gledesstunder og tider med reint helvete. Det var kjekt å bake cupcakes og å være med Tonje, men alt som har vært med mat å gjøre har gått rett vest. Jeg og pappa har kranglet så og si hvert måltid. Det har vært hardt og ikke minst ekstremt slitsomt. Mamma har vært i København, det har ikke gjort saken bedre for å si det sånn.

Jeg spiser, det er ikke det, men de sier at jeg lurer unna så mye mat. Ja, ok, jeg har kanskje begynt kuttet ned på ting litt her og der, men hallo, jeg spiser jo i alle fall!

Mamma kom hjem i går kveld. Hun var en smule sur og skuffet. "Er du klar over hva du holder på med?", sa hun nesten med en gang hun kom inn døra. Ja, jeg er faktisk klar over det! Jeg vil bare ned litt i vekt, målet er ikke å bli sykelig tynn, hun klarer ikke å forstå det. Folk sier at jeg ikke har kontroll, men det har jeg, jeg sverger. Jeg ønsker nemlig ikke å havne inn på sykehus, igjen.

Hvordan har helgen deres vært?

...

 Et favorittbilde?

...

Kvalme, svimmelhet og trøtthet bredde seg over meg. Det var lenge siden sist. To uker for å være nøyaktig. Følelsen av kryhet var stor.

Jeg var ikke sulten, ikke i det hele tatt. Det eneste jeg var sulten på var å kjenne at jeg ble mindre og mindre. Bein og blodårer poppet opp på hele kroppen, jeg likte det. Men likevel når jeg så meg i speilet var jeg ikke tilfreds, jeg var ikke tynn nok. Jeg tror nok ikke jeg hadde blitt helt fornøyd før vekten viste 0kg.

Ønske om å krympe overdøvet alle normale mennesklige instinkter. Hva var jeg blitt til? Et dyr? Et dyr på jakt etter det umulige?

Fire ganger til dagen sa mamma at jeg måtte spise. Bestikk og talerkner ble med meg ned i kjelleren. Der ble de dekket med matrester slik at det så ut som jeg hadde spist. Jeg følte meg lur, lur som faen.Mamma trodde jeg følgte kostlisten min, men jeg tror hun hadde en liten anelse om at noe var galt. Jeg lurte henne, lurte min egen mor. Men det at jeg bedrog henne betydde ingen ting for meg, jeg var for opptatt med meg og mitt. Jeg kan bare tenke meg hvor dum hun hadde følt seg viss hun visste hva jeg egentlig hodt på med nede i hulen min.

I kjelleren utførte jeg en hel del rare handlinger, alt gjort i systematisk rekkefølge. Disse handlingene ble utført til hvert eneste "måltid", det var slitsomt og vondt. Men selv om det ødela meg både på innsiden og utsiden, klarte jeg ikke stoppe. Alt måtte bli utført, uansett.

Som regel etter at det siste "måltidet" uten mat var utført, kolapset jeg rett på gulvet og lå i fosterstilling en times tid. Tåren kom ofte og jeg var så sliten.

Vis jeg hørte mamma eller pappa komme ned trappen skrek jeg at de kunne bare våge seg å komme inn til meg. Jeg kunne jo ikke la dem se meg sånn, hjelpesløs og svak. Selv om det sikkert fristet å gå inn til meg, gjorde de det ikke. De visste at det kunne gjøre alt verre, takk og lov at de ikke kom inn mens jeg lå der...

Den sinnsyke følelsen av tørsthet slo meg rett i fleisen. Det var gått tre dager siden jeg hadde rørt noe som helst flytende. Jeg ville så inderlig fulle munnen min med noe drikke.

Men det verste var ikke slitsomheten, tørstheten eller noe av det jeg har nevnt tidligere. Det verste var at jeg var alene. Jeg var helt alene, nesten. Den svarte stemmen i hodet mitt var selvfølgelig til stede. Var dette min venn eller fiende?

Det samme spørsmålet spør jeg meg selv nå også.

Noen ganger er du min fiende, men alt for ofte min venn...

 ...

Noen andre som liker å bake cupcakes?

...

...

Hei!

I dag har vært en fin dag. På skolen hadde vi nesten bare foto uten om to timer der vi hadde gym, men det får ikke jeg ha enda, så jeg tok bilder av de andre mens de andre klatret.

Ja, så hadde mamma, legen min, rådgiveren, tre lærere og meg et lite møte, jeg tror jeg har fortalt om det før. Der bestemte vi litt av hvert og vi hadde en god tone. Det virker som om jeg har fått noen virkelig snille og oppegående lærere, jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Over til noe annet... JEG ER SÅ SINNSYKT MATLEI! Ingen ting på kostlisten min frister meg, det er så kjedelig. Men problemet er at jeg har ikke lyst på noe annet heller, skulle ønsket at jeg ikke trengte å spise i det hele tatt...

...

Liker dere litt lange blogginnlegg med hverdagsbilder, eller foretrekker dere korte?

...

Ting går bedre på skolen for tiden! Jeg føler at jeg har funnet de rette folkene som passer for meg og jeg håper de liker meg også...

I dag var jeg hos legen/psykologen min. Vi pratet lenge, fra halv tre til fire. Jeg viste henne bloggen min og hun leste det innlegget jeg skrev om da jeg ble innlagt. Det var godt å vise det til henne, hun viser liksom at hun bryr seg.

Sånn ellers så snakket vi om skole, mat og vekt. Vi skal ha et møte sammen med lærerene, altså mamma, Mari og meg + lærerene. Der skal vi prate litt om hvordan jeg har hatt det det siste året og hvordan jeg har det nå. Jeg tror det blir bra når lærerene vet litt mer, da kan de forstå meg bedre.

Vi snakket om hvordan jeg taklet maten for tiden. Og for å være ærlig, så er det litt vanskelig. Ikke sånn at jeg griner og hyler hver gang det er måltid. Det er mer det at det strømmer tusen tanker oppi hodet mitt om alt som har med mat å gjøre. Skal jeg spise dette, orker jeg dette, trenger jeg dette?

Vi snakket også om vekt. Jeg har gått ned et kilo på to uker nå, så hun sa at jeg må holde meg stabil nå. Men det ønsker ikke jeg.  Jeg vil ned i en vekt der jeg føler meg konfortabel med meg selv uten å bli sykelig tynn.

Et lite spørsmål helt på slutten;

Hva ønsker dere mer av på bloggen?

...

Hvilke blogger liker du å lese?

Jeg leser for det meste fotoblogger, treningsblogger og bloggene til folk jeg kjenner.

Hva slags musikk liker du?

Jeg liker det meste, har ikke noen favoritter. Er faktis ikke så veldig musikk interessert, jeg liker jo å høre litt på radioen, men jeg MÅ ikke høre på musikk hver dag.

For litt siden skrev du at du husker dagen spiseforstyrrelsen startet. Hva skjedde egentlig den dagen, og hvordan utviklet det seg videre?

Jeg tror ikke jeg er klar for å gå innpå det akkurat nå, men kanskje en annen gang.
Hva gjorde spiseforstyrrelsen med deg psykisk?

Den gjorde og gjør mye med meg enda. Av og til blir jeg så sliten av alle spiseforstyrrelse-tankene at jeg bare faller i bakken. Jeg er ganske deprimert i perioder og for det  meste av tiden så vil jeg bare dø.
Hva er det beste/verste med å ha en spiseforstyrrelse?
Jeg tror ikke jeg klare å finne så veldig mye positivt med det... Men det verste er nok å være på sykehus og vekke fra familie og venner.
Hvordan fant foreldrene dine det ut, og hvordan reagerte de?

Jeg spurte faktisk mamma for ikke så alt for lengesiden om hvordan hun fant det ut. Hun svarte at det var i en eller annen påske for fire år siden. Da merket hun at jeg ikke ville ha noe som helst usunt og samtidig som jeg ikke spiste mye generelt i tillegg til at jeg begynte å bli ganske tynn.

Har du det fint Maren?

Sånn passe...
Hvo kjøper du det meste av klærne dine hen?
Bikbok, Gina Tricot, H&M og Monki.
Designer og syr du fortsatt litt klær?
Nja, det er litt lenge siden sist.
Hvordan gikk det på det sykurse du hadde for en stund siden ?
Jeg fikk ikke gått site kurset fordi jeg ble innlagt bare noen dager før.
Hvordan er det å komma tilbake til skolen?
Både og, litt kjedeligt, men samtidig litt kjekt.
Hva liker du best å holde på med i fritiden utenom foto?
Bake, være med venner
Og kan vel forklare en gang for alle om vi er søsken eller ikke.. noe vi er.. :) tøys

Ja, jeg og Tonje er søsken hvis noen lurte, tøys.

Føler du at innleggelsene har hjulpet deg, i så fall hvordan?
Det har på en måte hjulpe meg, men samtidig så har det gjort meg verre. Jeg var mye frisker første gang jeg ble skrevet ut enn siste gang jeg ble skrevet ut. Jeg har jo vært der fem ganger og jeg har blitt bare sykere og sykere for hver gang. Det eneste innleggelsene har hjulpet meg med, er å gå opp i vekt (for du har ikke noe annet valg) og å begynne å spise mat igjen (for her har du heller ikke noe valg). Det negative det har gjort med meg er at de har ført til flere diagnose og andre unormale ting jeg sliter med, samtidig som det har isolert meg fra skolen, venner og familie, og det har nok vært det verste.
Hva drømmer du om i fremtiden? Hvor ønsker du å være om f.eks 10 år?
Jeg drømmer om å leve av det jeg elsker, å fotografere og å reise. Så om ti år håper jeg at jeg er en profesjonel fotograf på reisefoten til alle tider!
Har du lært å ta så flotte bilder på egenhånd, eller har du gått på kurs eller noe?
Jeg er selvlært gjennom å søke og granske internettet.
Hvordan har du det nå? I forhold til for noen måneder siden, f.eks?
Jeg har det bedre, ikke bra, men bedre. Mye av grunden til at jeg har fått det bedre er at jeg får være hjemme hele tiden og slipper å være på sykehuset.

Hvordan liker du deg på skolen, og liker du trinnlærerne dine?
Det går heilt greit, litt kjedeligere enn jeg hadde forventet, men det blir nok bedre etter hvert. Ja, jeg er veldig fornøyd med lærerene mine.
Er du redd for at folk på skolen skal lese bloggen din, og derfor vite masse om deg selv om de ikke kjenner deg?
Ja, av og til skulle jeg ønsket at jeg ikke hadde lagt ut såpass mye på bloggen. Det er litt vanskelig å tenke på hva andre tenker om meg, kanskje de tror jeg er gal eller noe, men hvis de hadde kjent meg hadde de funnet ut at det ikke var tilfellet.
Føler du avsky når du ser kraftige mennesker?

Nei, jeg bryr meg ikke om hvordan andre ser ut, det er med meg selv jeg er kritisk.

Leste kommentaren og så at du sydde klær....noen tips?
Begynn på et sykurs og lær deg grunnteknikkene.
Har bloggen hjulpet deg?
Ja, utrolig mye faktisk.

Hva har du gjort/tenkt når alt virker umulig og du har en dårlig dag?
Jeg har gjort ting jeg ikke ønsker å snakke om på bloggen, enda...
Hva er den største drømmen din, ved siden av å bli frisk?
Å leve av å fotografere!
Når fikk du ditt første speilrefleks?
7. februar 2010.
Hvem inspirerer deg mest av personer?
Jeg har ikke en person, men mange!
Kan du nevne de kjekkeste du vet om i verden?
Ta bilder, bake og reise.
Hvilke instillinger bruker du mest av på kameraet ditt?

Jeg bytter på innstillingen på nesten hvert eneste bilde.

Når var den lykkeligste dagen i livet i ditt? hva skjedde?

Hemm... Har ikke peiling! Men jeg er veldig lykkelig når jeg er på ferie og tar bilder.

Vil du fortelle hvordan du spiser nå? hvor mange måltider og slikt?
Jeg spiser fire måltider til dagen som er nøye sammensatt av proteiner karbohydrater og fett.
Var det noe du måtte legge på hyllen når du fikk spiseforstyrrelsen?

Ja, fotballen og trening generelt. Jeg la også på en måte venner på "hyllen" fordi alt jeg klarte å tenke på var mat og hvordan jeg skulle få i meg minst mulig.  Jeg var også veldig lenge vekke fra skolen, så og si nesten hele niende og jeg måtte som sagt gå første videregående omigjen...

Hvor har du kjøpt buksen med gridlås i bena?
Jeg er ikke helt sikker på hvilken bukse du mener.
Ville du rådet andre til å få hjelp før en spiseforstyrrelse går for langt?

Ja! Tørr å si ifra med en gang du kan kjenne at det er noe som ikke stemmer.

Hvordan liker du deg i klassen?

Jeg liker meg godt. Men jeg må innrømme at det er litt vanskelig å gli helt inn.

Hvordan startet hele prosessen med at en annen/noen andre fant ut at du ikke spise, og hvordan fikk du hjelp?
Jeg ble tvunget med til legen min og der ble jeg veid og pga vekten ble jeg tilkoblet til sykehuset.
Ville du ha hjelp til å begynne med?

Nei, jeg har aldri villet ha hjelp.

Hvorfor må du være så peeen?

Hihi!

Hvor lenge har du tatt bilder?
Ca. 1,5 år.
Hvordan har du blitt så flink til å ta bilder?
Takk! Jeg har bare øvd og øvd og prøvd meg frem.
Favoritt butikk?
Topshop
Favoritt klesplagg?

Det spørs til hva slags anledning, men jeg er veldig glad i mønstrete bukser og store, gode gensere.
Hvordan klarte du å komme gjennom det?

Jeg har ikke kommet gjennom det. Alt med mat og tanker er ikke slik som det skal være selv om det ser ut som det.

Jeg har en vennine som har anoreksia, hun eter ingenting men benekter problemet. Har du noen råd til hva jeg eventuelt kan si/gjøre for å hjelpe henne?

Det er utrolig vanskelig å svare på dette spørsmålet. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det er så mye som kan bli feil, det vet jeg alt om. Men du kan kanskje prøve å snakke med henne og høre hva hun mener, men jeg vet ikke...

Hva er det som egentlig er galt med deg, ikke sånn slemt men du nevner det aldri?Isåfall hvordan har du det nå og hvordan greide du å bli frisk?

Emh, du hadde lest bloggen min hadde du fått svar på alt det du nettopp spurte om. Jeg har faktisk sagt hva diagnose jeg har mange ganger. Og jeg har faktisk ikke blitt frisk...

Hvilket redigeringsprogram bruker du?

Photoshop CS5.

Har du tatt fotokurs?

Nei.

Hva er favorittboken din?
Anna + Didrik = baby, men jeg hater å lese...
Favorittforfatteren?
Har ikke peiling, for som sagt så hater jeg å lese.
Favorittsted?

Leiligheten i Kroatia

Hvordan er du som person, viss man ser bort fra spiseforstyrrelsene, hvordan vil du beskrive deg selv?
Det er vanskelig... Hmmm, tror heller andre som kjenner meg får svare på det.
Hvilket kamera har du nå?
Canon EOS 5D mark ii
Hva er favorittfilmen din?
101 dalmantinere på tegnefilm og Love actually,
Hvilken kjendis hadde du blitt mest glad for å møte?

Lady Gaga, tror jeg.

Snakker du ofte med vennene dine om anoreksia?
Nei, ikke så veldig mye. Jeg gjorde det litt mer før, da jeg var innlagt.
Hvor lenge har du hatt Zaphira, og hva syns du Cavalier-hundene?
I desember har jeg hatt henne i to år.
Får du noen stygge kommentarer?
Veldig få, takk og lov!
Syns du leserne dine hjelper deg på noen måter?

Ja, utrolig mye faktisk. Hvis jeg føler meg drit en dag kan jeg bare gå å lese alle de vakre kommentarene deres og jeg føler meg med en gang bedre!

Hva heter dine bestevenner?
Jeg har så mange gode venner at jeg er redd for å glømme å nevne noen.
Kan ikke du og Tonje som synger den sangen på en videoblogg (det er i første innleggene du hadde), ha en videoblogg i sammen igjen?
Kanskje det, hehe.
Hva veier du nå, og hva veide du når du var på det tynneste?

Jeg tror ikke jeg skal fortelle det, i alle fall ikke enda.

Det jeg lurer på er hvor mye du veide da du ble lagt inn, og hva som har gjort at ting er bedre i dag ?

Jeg velger å ikke svare på det spørsmålet.
Hva er din favoritt drink og favoritt rett?
Pepsi max og sushi.
Fester du?

Nei.

Føler du at det å gå til psykolog hjelper deg? Kjenner du deg fortrolig med han/hun, og ev. på hvilke måte hjelper det deg?

Det hjelper litt å få snakke med noen om hvordan jeg føler meg. Men jeg synes det å fortelle på bloggen hjelper minst like mye.

Hvor Høy er du?
1,56 meter, haha.
Hva synes du om Justin Bieber? (litt random, men vill gjerne vite det.

Har aldri hatt noen meninger om han, jeg har liksom ikke brydd meg om han.

Lurte på om du har lært noe av denne tiden hvor du har kjempet hardt? Føler du at du er en smartere og sterkere person?

Både og. Jeg har jo lært at det ikke er så smart alt jeg ønsker. Jeg har lært meg hvordan jeg skal ta bedre vare på meg selv og at du må aldri gi opp, uansett hvor mye motgang du får.

Hva liker du best med deg selv?
Øynene mine.

Hva er din verste uvane?

Det er faktisk ganske personlig, så jeg vil ikke dele det her på bloggen.

Spiller du fortsatt fotball?
Nei.

Hvordan ser kostlisten din ut? Og er du opptatt av at maten du spiser skal være sunn?

Jeg kan kanskje vise kostlisten en gang men ikke nå. Og ja, jeg er litt opptatt av at maten er sunn.

Hvor er genseren din fra på inlegget Bilder fra helgen?

Bikbok.

Jo altså, jeg tror det finnes to typer spiseforstyrrelser; en der du bare får... Og en der du på en måte forårsaker det selv.. Har jeg rett? Hvilken har du? Og så finnes det bulimi da.. Men den har vel ikke du?

Nei, du har ikke rett. Det er ingen som ønsker å bli spiseforstyrret, men når du først har fått det, er det mange som ikke vil bli frisk igjen. Jeg ønsker på en måte ikke å bli frisk, men på en måte så ønsker jeg det og. Jeg har ikke bulimi, men jeg var på vei til å få det for en stund siden.

Kan du lage en videoblogg engang?
Hvor kommer du fra? Har du alltid bodd der?

 Sandnes. Ja, jeg har alltid bodd her.

Har du noen gang kuttet deg selv?

Nei, men jeg har gjort andre ting...

Når fikk du spiseforstyrrelser og når ble du innlagt?
Jeg fikk det får fire år siden og ble innlagt bare noen måneder etter.
Når måtte du slutte på fotball?

Jeg har vært litt av og på med fotball de siste årene. Første gang jeg sluttet var det pga jeg var skadet i kneet og de andre gangene har det vært pga innleggelsene og for lav vekt.

Hvorfor kan du ikke spise utenom dine faste måltider, å hva skjer om du spiser andre ting til andre tidspunkt enn det du skal?

Jeg kan spise uten om måltidene, men jeg vil og klarer ikke.  Det skjer ikke noe vis jeg gjør det, men jeg føler meg ikke klar for å spise ting som ikke står på kostlisten min.

Hvilke fotoutstyr har du til kameraet ditt, liksom stativ, linse eller noe sånt?
Et ganske dårlig stativ, fjernkontroll, 50mm 1.4, 70-300mm og rekleksskjerm.
Hvordan går det med sykdommen din nå, du ser kjempe flott ut synes jeg hvertfall!

Kunne vært verre, kunne vært bedre.

Har du god kontakt med søskenbarnet ditt, Anders?

Et normalt søskenbarn-forhold, tror jeg.
Hvilken linje går du?

Media og kommunikasjon.

Hvordan har tiden etter sykehuset vert?
Det er deilig å slippe å være der inne. Men det er også vanskelig
Kan du begynne å legge ut outfit bilder?

Jeg skal prøve å legge ut mer outfit-bilder.

Trente du mye da du fikk sykdommen, eller hva var den utløsende årsaken?
Jeg trente en del, ja.
Synes du det er flaut å snakke om problemene dine med foreldre?

Nei, egentlig ikke.
Hva var den slangen du gikk med opp i nesa?
Det var en sonde. Det var gjennom den jeg fikk alt maten.

Var det deg selv eller noen andre som fikk deg inn på spiseforstyrrelses tanken?
Jeg vil ikke klandre noen, det var mye som spilte inn som gjorde at jeg ble syk.
Hvorfor er du såå søt og pen?

Tihi, takk!

Hvor lenge har det pågått?
I fire år.
Hvor lenge var du på sykehus?

Jeg har jo vært der fem ganger og hver gang har jeg vært der mange måneder, uten om en gang, da var jeg der bare en uke.
Jo, siden du er bedre nå lurte jeg egentlig på hvordan du klarte å komme over den verste delen, hvis du føler at du har det?

Jeg har ganske mye igjen før jeg er helt frisk, men jeg kan vel si at det verste er over. Hvordan jeg kom meg gjennom det verste vet jeg ikke helt, men jeg tror nok st det var det at jeg ble "tvunget" til å komme meg gjennom det.

Hva ser du mest femt til nå som du har begynt på Vågen?

Jeg ser frem til å få oppgaver som har med foto å gjøre.

Beste minne du har med oss jenter?

Jeg har så mange gode minner med dere, jeg klarer ikke plukke ut et spesielt<3.
Hva ser du etter i en gutt?

Snill, sjarmerende, glimt i øyet, selvironi, sporty, smart og good looking.

En ting du alltid har hatt lyst til å gjøre?

Reise til New York.
Hvordan har sykdommen din påvirket familien din?
Det har vært tøft for dem å se meg slite i så mage år.
Hvor lenge lå du inne siste gangen?
Ca. 4 måneder.
Hvorfor har du vært så mye på sykehuset?
Jeg har vært så langt ned i vekt at det har vært nødvendig. Du kan ikke være hjemme når du ikke spiser og ødelegger kroppen din. Jeg har var så syk at jeg ble tvangsinnlagt, jeg har ikke vært der frivillig.
Hvordan oppleves det å leve på tvang?
Forferdelig.
Når du var innlagt, kjente du noen som du kunne være sammen med?
Jeg fikk kontakt med et par som også var innlagt, spesielt Oda og Lisa.
Får du ikke lyst på kake av og til?
Nei.
Hvorfor klarer ingen behandlere å hjelpe deg, når du ha vært syk i 4 år?

For jeg har aldri villet bli frisk. Det er kanskje vanskelig å forstå vis du ikke har vært syk selv.

Hvor i stavanger bor du og hvilken skole går du på/har gått på?

Jeg bor ikke i Stavanger. Jeg har gått på Porsholen, Lurahammaren og går nå på Vågen.

En ting jeg lurer på, er føler du deg bedre med deg selv nå en når du var undervektig? For ser at du har fått mange kommentarer om at du ser så godt ut :-) Føler du det selv? Håper virkelig det, for det gjør du...

Nei, jeg føler meg ikke bedre med meg selv nå...

Hva har du tenkt å utdanne deg som?
Fotograf.
Har du noen gang vert forelsket i noen?
Ja.
Hvis du fikk ønske deg 3 ting i hele verden, hva ville du ønsket deg?

Reise til USA, Canon EF 24-70 f/2.8L USM og nytt stativ ttil kameraet.

Hva tenker du når du ser overvektige mennesker?

Jeg dømmer ikke folk pga utseende.

Hvor lenge har du vært syk?
Fire år.
Hvor ofte spiser du mat, liksom spiser du valig?

Jeg spiser fire måltider til dagen.

Lurte på når du satt i rullestol, var det pga. at du hadde fått i det så lite næring at du ikke kunne bruke de på å gå? Eller var det noe annet?
Det var fordi kroppen var så nedkjørt at jeg ikke fikk lov av legene å gå. Og grunne til at den var blitt så nedkjørt var at jeg ikke hadde spist på en god stund.

Hvor mye kcal fikk du i løpet av en dag på sonden, med hvilken hastighet?
Jeg begynte med 25ml i timen hele dagen, så gikk jeg opp til 50ml og etter 75ml. Og deretter gikk jeg over på å få en viss mengde sondemat fordelt på fire måltider. Jeg vil ikke si akkurat hvor mye jeg fikk, det er privat.
Ser også at du har hatt en flekk i panna på noen bilder, som har vært på flere i forskjellige perioder, er dette bare et tilfeldig sår, evt hva er det og hvordan oppstod det?
Nei, det var ikke et tilfeldig sår...
Hvordan syntes du det har vært opp gjennom årene på sykehus. Føler du at du har fått den hjelpen du ønsket?
Det har vært fælt, men greit til tider. Nei, jeg synes ikke den hjelpen de har på sykehuset er tilstrekkelig når det kommer til spiseforstyrrelser. Jeg tror nok det hadde vært bedre for meg om jeg var innlagt på en plass der de har spesialisert seg på nettopp mitt problem.
Hvordan føler du anoreksien er mot deg?
Den ødelegger meg.
Så jeg må bare spørre, hvordan klarer du det, å holde deg så sterk? Hva er det som holder deg oppe i de tunge tidene?

Jeg er ikke så sterk som dere tror... Grunnen til at jeg har kommet meg gjennom de de tøffeste tidene er pga jeg har blitt tvunget til å komme meg gjennom det.

Hvilken årstid er din favoritt årstid? Og hvorfor?
Vinter og sommer.
Hva er det fineste du vet?
Snøkuler.

Hva er det styggeste du vet? (haha^^)
Meg selv og frosker.
Hvilken tv-kanal liker du best?
TV-Norge og TV3.
Hvis du kunne gjøre hva du ville for en hel dag, uansett hva, hva ville du ha gjort?

Reist og tatt bilder.

Og går du i 10ende eller på VGs?
Haha, hva tror du? Neida, jeg går på vgs, selv om det ikke ser ut som det.
Sant du var inne på en data og mobil butikk på Vågen sist onsdag?
Ja, hehe!
Hvorfor kan du ikke sitte og spise kaker, skal du ikke legge på deg?

Jeg klarer ikke spise slike ting enda.
Å hvordan takler vennene og familen din det?

Jeg tror de synes det er tøft. De vil jo at jeg ikke skal slite og ha det tøft.

Hva liker du best å se på TV?

Matprogram, Supersize vs superskinny, Topmodel, Kongen av Queens og Criminale minds.

Hvorfor hadde du slange i nesa? Hadde du lite oksygen i kroppen eller noe sånn?

Nei, jeg hadde ikke lite oksygen i kroppen. Viss du hadde lest bloggen min, hadde du visst at jeg fikk maten gjennom slangen og ned i magesekken.

Hvordan føles det å bli innlagt? Kan du fortelle noe om det?
Jeg skrev nettopp et langt innlegg om siste gangen jeg ble innlagt, det finner du her.
Har du noen gang prøvd å skade deg selv?

Ja.
Hva er din største frykt?
Å bli feit og frosker.
Hvor er den blå buksen din kjøpt?

Zara

Denne helgen har gått utrolig fort. Irriterende fort, faktisk.

Jeg har kost meg skikkelig, men det har vært litt vanskelig også. Uansett, jeg må fokusere på det positive.

Ja, så har jeg holdt på å svare på spørsmålene deres. Det var mildt sagt sinnsykt mange spørsmål. Så må jeg bare si at jeg fjerner spørsmål som kommer mange ganger, slik at jeg slipper å svare på det samme hele tiden, det blir nok bedre for dere også.

Skal jeg fortelle dere noe?

Jeg holder på med en videoblogg, men er ikke sikker på om jeg tørr å legge den ut.

Hvem stemmer for at jeg skal legge ut videoen?

...

Grunnen til at jeg ikke blogget i går var fordi noe annet, mye viktigere var i mine tanker. Jeg har felt menge tårer og tenkt at det hadde vært bedre hadde det vært meg... Et ungt liv ble borte for noen dager siden, et ungt og flott menneske jeg hadde møtt mange ganger før. Jeg husker alle turene med skolen vi hadde sammen, du var så hyggelig og flott. Aldri trodde jeg dette ville skje med deg. Jeg husker smilet ditt og den smittsomme latteren din.

Hvorfor, hvorfor?

Av og til er verden så urettferdig...

Jeg sender en hilsen til deg og dine pårørende og det hadde vært fint om dere også sendte en liten hilsen til minne om denne flotte jenten...

...

Tusen takk for alle de fine kommentarene på sist innlegg. Jeg har felte ett par tårer når jeg å hvor mange som brydde seg.

På mandag var jeg hos legen/psykologen min. Det var første time hos henne etter at jeg var blitt utskrevet. Vi pratet om alt, skole, foto, venner, familie og bloggen. Det var deilig å få en skikkelig terapitime, for på sykehuset var det ingen som tok seg tid til å prate med meg om hvordan jeg hadde det. Der pratet de bare om vekt og mat, men aldri om hvordan det gikk med meg.

Da jeg kom hjem den sammme mandagen hadde mamma laget middag, ris med lett bearnesaus og bønner. Det var litt av en utfordring, men jeg klarte det. Det var i alle fall bedre enn alle de ferdigmatrettene som jeg har spist til middag de siste månedene. Det er så mye enklere med foreksempel risengrøt på boks, for da vet du akkurat hvor mange kalorier det er i en porsjon. Når du lager mat fra bunnen av må du finne ut hvor mye det er i hundre gram ris og femti gram tomater. Det er litt stress. Skulle ønske jeg slapp å telle kalorier, det er absolut ikke noe jeg ambefaler!

Jeg elsker å sove for tiden. I natt sov jeg ni timer. Det å sove har faktisk vært et problem for meg de siste årene. Jeg har ofte ikke sovnet før i ett-to-tre tiden. En blanding av tankekaos og følelsen av å slappe av gjorde det vanskelig å sove godt. Men heldigvis er det blitt nesten tilbake til det normale igjen!

Dette var mitt chille-antrekk i dag. Hihi, elsker mine røde converse!

Dette smykke fikk jeg i gave av Sofie da hun hadde vært i USA. Var det ikke kult?


I dag sto nudler på menyen for hele familien, skikkelig kjernesunn middag...

...

9.mai 2011

Jeg lå i sengen ved siden av mamma... Det hadde vært mitt ønske å ligge hos henne, for jeg visste det ville være lenge til neste gang jeg fikk ligge på rom med henne. Det er ingenting som er bedre enn å sove inne på rommet til foreldrene mine, av en eller annen merkelig grunn.

Uansett... Jeg lå der i sengen og vrei meg. Klokka viste snart åtte, altså det var ikke lenge til, til... Jeg ville ikke tro det, men alikevel visste jeg at det ville skje og det var ikke noe jeg kunne gjøre for å forandre på det nå. Da vekkerklokka ringte ville jeg bare ligge der, ikke røre meg av flekken. Men mamma tvang meg opp og sa, "Du vet hva du skal i dag." "Nei", svarte jeg med klump i halsen. Mamma ble sur og sa at jeg ikke hadde noe valg, jeg skulle inn der i dag. Jeg begynte å grine. Hun prøvde å snakke til meg, men jeg bare slo henne. Jeg, jeg, slo min egen mor med det lille av krefter jeg hadde igjen i kroppen. Øynene til mamma ble våte, men alikevel klarte jeg bare synes synd på meg selv.

Pappa kom opp og prøvde å overtale meg til å bli med inn i bilen, men jeg nektet. Jeg skreik og hylte og ville bare legge meg ned å dø.

Etter en stund kom de begge inn til meg og fortalte meg at hvis jeg ikke ville komme frivillig måte sykebilen, eller i verstefall politiet komme å hente meg. Shit, hva i helvete skulle jeg gjøre nå... Jeg grublet litt frem og tilbake og kom fram til at det å bli hentet av enten sykebil eller politibil ville vekke altfor mye oppmerksomhet i nabolage, så det ble ikke et alternativ. Men jeg ville ikke at mamma skulle kjøre meg inn heller. Mamma og jeg satte oss på sengekanten og hun strøk meg over ryggen. Vi ble enige om at en av miljøpersonalet der inne skulle komme og hente meg. Eller, ikke enige, men det var enten det eller, ja, du vet...

Etter en stund kom det en å hentet meg. De måtte nesten bære meg ut, for jeg nektet å bli med. Likevel kom jeg meg inn i bilen og vi kjørte veien til helvete. Da vi var fremme kjente jeg tårene presse. Hvorfor i all verden måtte dette skje igjen?!

Da jeg kom inn var det som om de gul-hvite veggene rundt meg kom nermere og nermere og gjorde det nesten umuligt å puste. Personen som kjørte tok meg med inn på undersøkelsesrommet. Der måtte jeg av med genser og bukse. "Opp på vekten", befalte han. Jeg prøvde, men jeg klarte ikke. Det hjalp ikke jeg måtte opp på vekten. Tallene slo oss begge mitt i tryne. Den syke delen i meg jublet, den friske tenkte bare på hvor fælt det ville bli å miste friheten min igjen.

To leger var innom meg, og de bestemte seg for å tvangsinnlegge meg hvis jeg ikke var med på en frivillig innleggelse. Selvfølgelig ville jeg ikke være der frivillig, hva trodde de? Ergo jeg ble tvangsinnlagt. De fortellte også at det var for farlig for meg å være på psyk og at jeg derfor måtte opp på det andre sykehuset, altså det somatiske. "Off", tenkte jeg, det var absolutt ikke noe jeg ville.  De drog meg med bortover i gangene og sa at jeg måtte ta sykebilen opp til det andre sykehuset. Da vi kom ut sto sykebilen der og ventet. Tusenvis av tanker strømmet gjennom hodet mitt. De fleste gikk ut på hvordan jeg kunne rømme og komme meg vekk. Oppi alt tankekaoset la jeg på sprang, men uten krefter kommer du ikke så langt...

Sykebilen kjørte meg og to andre fra psyk inn i akuttmottaket og der måtte vi sitte en stund å vente.

Etter det var gått i alle fall en time, kom den første sykepleieren inn og sa at jeg måtte ta noen blodprøver. Jeg HATER å ta blodprøver! Men vent, det var ikke det eneste, jeg måtte også få veneflon. Jeg HATER veneflon MER enn jeg hater blodprøver!

Etter det var gått ytterlige to timer kom det inn en lege og fortalte at jeg måtte bli noen dager på somatisk før jeg fikk komme ned på psyk. Han fortalte også at jeg ville få en del veske gjennom veneflonen og at de snart ville legge ned en sonde slik at de kunne stare reernæringen. Jeg HATER sonde MER enn jeg hater både blodprøver og veneflon.

Etter at blodprøvene var tatt og veneflonen var satt ble jeg tvunget til å ligge i sengen. Nå var det neste punkt på listen som stod for tur og jeg gruet meg. Tårene strømmet og to-tre personer holdt meg fast mens den fjerde presset en lang tynn slange inn i nesen min, gjennom halsen og ned i magesekken. Det var ekkelt og ubehagelig. Sliten og fortvilet lå jeg der i sengen, mens de trillet meg opp på en avdelig som heter OBA. Der fikk jeg fastvakt og de to som var med meg gikk ned igjen på psyk. Å ha fastvakt var helt forferdelig, jeg fikk nesten ikke gå på do alene en gang, etter et minutt banket de på og sa at nå måtte jeg bli ferdig. Jeg gråt og gråt der jeg lå i fosterstilling i sengen. Verre skulle det bli da en mannlig sykepleier med russisk aksent startet pumpen som skulle pumpe 25 ml sondemat i timen ned i den tomme magen min. Jeg kunne nesten kjenne kiloene strømme på, men ble fortalt at det var fysisk umulig å legge på seg mange kilo på bare ett par timer.

Enda noen timer gikk og jeg ble liggende i sengen. Tankekaoset var større enn noen gang. Hvordan i all verden skulle jeg komme meg gjennom dette. Hvor i helvete var dette lyset i enden av tunellen alle snakker om?! Plutselig fikk jeg bare en rar følelse; jeg kom til å dø snart, kroppen og hode orket ikke mer. Jeg følte det på meg at det ville ta slutt snart. Heldigvis kom mamma innom og var et par timer hos meg. Vi tok litt bilder for å få meg i bedre humør og jeg postet et innlegg på bloggen der jeg var mer åpen enn jeg noen gang hadde vært.

Kvelden og natten kom snikende og det var på tide for mamma å gå. Fastvakten og jeg min satt inne på rommet, vi så på tv, men tankene mine var på et helt annet sted. Et sted jeg håper ingen vill komme. Det stedet der du planlegger hvordan livet snart skal ta slutt. Hadde jeg ikke hatt fastvakt, vet jeg ikke om at jeg hadde vært her i dag. Kort oppsummert, dette var en jævlig dag, en dag jeg ikke trodde jeg ville overleve, men som sagt jeg sitter her i dag og jeg kom meg gjennom ikke bare den dagen, men flere måneder med helvete. Jeg er et levende eksempel på at det finnes håp selv om det ikke ser sånn ut. Og til alle dere andre der ute som sliter; aldri gi opp!

...

Ask me (almost) anything!

...

Dette har vært en fin helg, men med noen vanskeligheter. Jeg har vært ute nesten hele tiden, både på Kvadrat, med venner og i dag var jeg i bursdag til onkelen min. Det å gå i bursdagsselskap er faktisk litt vanskelig for meg. Mange folk, mat og støy. Jeg spiser jo liksom ikke utenom de faste måltidene, så jeg sitter bare der mens de andre spiser. Jeg bare venter på at jeg skal få spørsmålet; Hvorfor spiser ikke du? Det skjedde heldigvis ikke i dag, ingen spurte meg. Men likevel føler jeg at folk stirrer og tenker. Jeg føler meg rett og slett litt dom, sitter der, uten å gjøre noe.

Forhåpentligvis vil det komme en dag der jeg kan sitte å spise kaker og is sammen med de andre. Men akkurat nå virker det som om det er lenge til det kommer til å skje.

...

Jeg farget håret til Tonje i dag. Det ble ganske bra synes nå jeg. Etter vi var ferdig med håret tok vi turen til kvadrat for å kjøpe såpebobler som nesten ikke virket og deretter hadde vi en liten photoshoot.

Hva synes du om bildene?

...

I dag klokken halv tre var jeg ute en liten tur sammen med Sofie og hundene. Vi pratet og koste oss.

På onsdag var jeg, mamma og noen venner av mamma å plukket sopp i mørket. Det var ganske kjekt, selv om jeg hater sopp...

Dette dype, store blåmerket har jeg fått av vesken min, tro det eller ei. Hehe, den har dunket borti når jeg har gått til og fra bussen. Jeg har liksom merket at det har vært vondt, men jeg trodde ikke det var så gale.

I går var jeg oppe hos mormor og morfar.Jeg har egentlig mange mer bilder, men jeg glemte å skru ned ISO tallet, så alle bildene ble kornete... dumme meg.

De reiser til leiligheten våres i Kroatia på lørdag, så vi måtte jo opp å besøke dem før de gikk.

Liker du sopp? Neida, haha, kødda.

...

Hvilket av bildene likte du best?

...

Tror kanskje dere vet hvilket av bildene jeg synes jeg er finest på... Men hva synes dere?

...