Svampebob is my boyfriend

svampebob, har alltid elsket han!

Liker han :D

Svampebob <3 Fint bilde :)

Kommer spørsmålsrunden snart? :)

Maren?? Jeg lurte på om det går ann å legge deg til som venn på blogg.no? I og med at jeg ikke finner noen liker side for deg på facebook :/ Har veldig lyst til å være venn med deg på blogg.no :)

Veit du hva, akkurat det med kremen har jeg tenkt så mye på. Jeg har aldri tørt å spurt, fordi jeg har blitt ledd av tidligere spørsmål. Spurte blant annet om jeg kom til å komme i kalorioverskudd hvis jeg tok en tyggis. Psykologen fikk seg en god latter ja. Men det er et år siden, og jeg er mye bedre nå. Kan vel være enig i nå at det var et litt dumt spørsmål. Hehe.

Uansett, jeg syns du strekker til på bloggen! Du er kjempeflink, og jeg er innom flere ganger daglig. Og jeg er helt sikker på at du strekker til hjemme og på skolen også, selvom jeg ikke kjenner deg. Du virker som en helt fantastisk person! :)

hei! bruker du we <3 it? hvis du gjør, kan du ikke legge ut navnet ditt, slik at jeg kan ''fallow'' deg! ;D håper på det! ;)

hei maren!

først og fremst; takk for daglig inspirasjon gjennom utrolig fine bilder. du er så utrolig talentfull og jeg håper du ser det selv en dag!

over til noe annet..setter utrolig stor pris på de lengre innleggene dine om det du sliter med, det er virkelig gripende å lese. her om dagen nevnte du bulimi-perioden din, noe jeg syns er utrolig tøft av deg. anoreksi er jo ekstremt misforstått, enkelte ønsker jo til og med nærmest å få sykdommen så de bare "kan bli tynn". det er utrolig trist, men en av flere store misforståelser rundt spiseforstyrrelser.

men så er det dette med vekt og spiseforstyrrelser. mange tror de kan se på en person hvordan han eller hun har det. jeg synes det er et så viktig budskap å få frem at det ikke er sånn det henger sammen. og at man kan ha en alvorlig spiseforstyrrelse selv om man er normalvektig.

jeg har selv hatt anoreksi, men synes nesten perioden etter - med mer bulimiske/overspisingsperioder var verre. jeg var normalvektig, men absolutt ikke noe friskere enn da jeg veide for lite.

det virker som du har gått gjennom flere stadier av ulike spiseforstyrrelser med ulikt utslag på vekten. hvis du har tid og ork hadde jeg satt stor pris på et innlegg om dette; at spiseforstyrrelser ikke bare handler om en usunn vekt, men om et usunt hode.

dette er et budskap jeg hadde satt stor pris på å få ut, og du når nok frem til flere i målgruppen enn det jeg selv gjør. hvis du ikke føler for å skrive noe selv, så har jeg skrevet et innlegg om det som du kan ta en titt på.

innlegget finner du her: http://miserabelt.blogg.no/1325555277_definer_det_vonde.html#comment

jeg håper og tror av hele mitt hjerte at du kan klare å bli frisk. ønsker deg alt, alt godt, maren. du er utrolig sterk og jeg vet mange setter kjempestor pris på bildene og tekstene du deler med oss. takk!

Så søøt! Hva er det, forresten (ikke svampebob, altså, men det som er inni..)? :-)

Hei, jeg vil bare si at jeg synes bloggen din er utrolig flott! Ikke bare visuelt, men du skriver veldig bra, tar inspirerende bilder og klarer virkelig å formulere deg på en bra måte! :) Jeg elsker at du er så ærlig som du er og skriver om hvordan du opplever hverdagen med både oppturer og nedturer. Det gir oss lesere et godt innblikk i hvordan det kan være å lide av anoreksi, noe jeg mener er utrolig viktig for å skape forståelse og toleranse :)

Jeg er blitt 19 år og student, men som elev på videregående slet jeg veldig med spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading (vendte meg mot dødsønsker til tider). Jeg gikk ned over 20 kilo på et år og hadde et fryktelig feil syn på verden.

Noe av det jeg oppfattet som mest frustrerende var det å VITE at du har et problem, men du klarer bare ikke gjøre noe med det. Man vet at man ødelegger kroppen og at man er tynn, men man bare klarer ikke stoppe. Jeg kjenner meg veldig igjen i mye du beskriver og tror at mange andre ungdommer gjør det samme.

Nå har jeg imidlertid "våknet" fra marerittet og veldig mye er blitt bedre. Jeg har riktignok gått opp i vekt igjen, men jeg bryr meg ikke og det er så deilig! Jeg er sunn og sterk og mitt syn på livet er bedre enn aldri før.

Jeg synes du er utrolig modig og jeg vil virkelig berømme deg for at du tar deg tid til å fortelle oss om hvordan en hverdag med anoreksi er. Og jeg håper at du vil klarer å bli frisk tilslutt, selvom det kanskje virker håpløst til tider så må man ta tiden til hjelp og jeg tror alt man må igjennom har en mening. Tilslutt vil man være sinnsykt sterk og jeg tror de jentene som har vært gjennom alvorlige spiseforstyrrelser er det mest bestemte, viljesterke og hardtslående jentene i verden!

Du har sikkert hørt slike kommentarer mange ganger før, men du fortjener å høre det igjen og igjen! Jeg leser bloggen din ofte og blir like imponert hver gang.

Ønsker deg alt godt, hilsen lærerstudent som har bekjempet spiseforstyrrelsen sin :)

ååååh, jeg elsker den kjeksen<3

elsker bildet!