Burn

---

utrolig bra skrevet av Amalie! Helt enig med henne ;)

fint bilde!

hei! du må absolutt ikke bry deg om sånne kommentarer! :) du er kjempepen! penere enn alle andre fra topplista! du må ikke føle deg stygg, eller feit. for du må vite at det er du ikke! :) du er nydelig :) klem

Det er fantastisk at folk står opp for slemme kommentarer! Du har mange lesere som bryr seg om deg Maren og det er det du bør fokusere på. Jeg er helt enig med Amalie om at du har en kjempebra blogg! Bloggen din er min favoritt :) Stå på Maren, det er mange som kan lære mye av deg.

Må si meg helt enig med Amalie sin kommentar! At det går an å være så trangsynt som personen bak den første kommentaren der, det burde ikke være mulig. Hva skjedde med å forstå at alle ikke er like? Det tyder vel bare på uvitenhet, i og med at han/hun tydeligvis ikke vet at det er en diagnose. Og man ber vel ikke en person med en alvorlig sykdom om å ta seg sammen bare fordi man bor i verdens beste land?! :-)

kjenner jeg blir skikkelig pissed av den kommentaren der ja.. Kun fordi at du har en psykisk sykdom, og ikke en fysisk en, blir du bedt om å "ta deg sammen". Personen som skrev denne kommentaren hadde definitivt ikke bedt deg om å gjøre dette hvis du hadde hatt f.eks kreft, eller en hjertesykdom. Heier på deg!

OK, mange av dere kommer ikke til å like dette, men det må bli sagt - Jeg ser ikke helt frekkheten i den første kommentaren. Jeg føler at mange av dere er ganske hårsåre og at med en gang det kommer inn noe som ikke er rene komplimenter så oppfattes det som negativt. Hørt om konstruktiv kritikk? Personen som skrev det kunne nok ordlagt seg litt bedre, men jeg har fulgt denne bloggen siden i vår og jeg må ærlig talt si meg litt enig. Ikke nødvendigvis i klage/syte delen, men på hvert eneste innlegg har jeg merket meg at det kommer kommentarer som "du er så sterk, jeg beundrer deg for at du tør å være så åpen om spiseforstyrrelsen din". Sterk. Det er et ord som går i gjengang. Sterk basert på hva da? Så vidt jeg har sett har Maren gått aktivt inn for å redusere vekten helt siden utskrevelsen, og i av det lille hun faktisk deler (ja, for det er ikke stort hun deler) så virker det ikke som om hun gjør så mye framgang med hensyn til tankemåten. I min mening virker hun fortsatt helt fastlåst i spiseforstyrrelsen og jeg har full sympati og forståelse for at det er en kamp å komme seg ut av den. Men å kalle noen sterk gang på gang uten noe som helst grunnlag, annet enn å ha noe fint å si, blir for dumt.

Og Maren, jeg beklager hvis du tar det nær av dette, men det du deler med oss er ikke mye og det er vanskelig å se nøyaktig hvor du er i bedringsprosessen. Mange har fått det for seg at du skriver så mye om spf, men det syns faktisk ikke jeg. Det går aldri særlig lengre enn det rent overfladiske som f.eks konkrete opplevelser, vi får aldri lese noe om hva som foregår oppi ditt hodet. Syns du alvorlig talt det er motiverende å få de samme kommentarene om hvor pen du er gang etter gang istedenfor en litt mer gjennomtenkt en? Eksempel over her: "du er kjempepen! penere enn alle andre fra topplista". Ser ikke helt hvordan dette kan være inspirerende i lengden. Folk her må jo være 13 i gjennomsnitt, det virker som om de tror du lar deg trøste av komplimenter ang. utseendet. Jeg tror du må gå inn i deg selv å se situasjonen fra en annen vinkel. Syns du at du prøver hardt nok? Prøver du i det hele tatt? Det er greit å kjenne seg selv litt før man lar seg irritere av andres utsagn.

Oj. Hehe dette var virkelig koselig. Jeg hadde aldri trodd at kommentaren jeg skrev i det innlegget skulle bety 'så mye'. Tusen takk for at du la ut et innlegg om kommentaren til denne anonym og min kommentar. Det betydde veldig mye.<3

Tusen takk Maren.

Stå på videre og ikke la andre sine negative kommenntarer knekke deg.

Kjenne at eg blir så jævla irriterte når eg lese den første kommentaren der oppe. Virke som hu har det skikkelig lett i livet på måten hu skrive på. Du ska ikkje ta det te deg. Selfølgelig, du må veta at det e mange rundt deg som e heilt utrolig glad i deg. me e her for deg, uansett ka!

LOVEU! <3

Steinbra innlegg av første jente. Nok e nok Maren. Voks opp å ta ansvar å gå videre i livet ditt. Du har fått mær oppmerksom enn du trenge å du trang den på trynet!!!!

Slutt å syt nå Maren å move on!!!

Din blogg, dine rettigheter:)

du gjør hva du vil og har kommet langt med det!

Noen mennesker tror de kan ting, men de er helt på jordet, jeg mener hadde ting vært så enkelt -hvorfor sliter mange da?

Maren all kudos til deg, du har evnen til å formidle og til å fange oppmerksomhet, fortsett!

En ting, ikke gidd å bry deg om sånne folk som bare MÅ slenge dritt ;-) De har sikkert ingenting bedre å gjøre, og de vil bare rakke ned på andres liv for å føle seg bedre! Du er sterk, og jeg håper virkelig du skjønner det. Stå på videre, digger bloggen din :-D

At noen mennesker fortsetter å legge ved negativer kommentarer sier vel sitt, men la folk leve i sin egen dumhet. Uvitenhet er dumhet, og når man i tillegg mangler egenskapen forståelse..

Jeg syntes du er KJMPEFLINK maren, fortsett med de fine bildene dine, tekstene og åpenheten, den gir virkelig bloggen din noe egent: )

Så enig med Amalie!

Og jeg må si "verdens beste land å bo i" er et av de lendene med høyest prosent innenfor folk som lider av depresjoner..

du D, husk at ordet ´´sterk´´kan være veldig motiverende for henne, og hun får jo ikke bare slike kommentarer hele tiden heller. det er heller ikke alltid enn har lyst til å dele alt med den norske kanskje utlandske verden? hun har fortalt en god del i ettertid som hun ikke ville fortelle før, og det er jo en veldig stor oppgang for Maren, og når hun hører ordet sterk da, så kan det faktisk motivere henne i masse vis. syntes det er tøft av Maren og fortelle om seg selv og en del av sykdommen hun har. det er ikke sikkert du hadde gjort det selv, det syntes jeg kanskje du burde tenke litt over. greit at det kanskje ikke var noe slemt i det du skrev, men husk at er man veldig nede, har dårlig selvtillit osv så er faktisk en hver slik kommentar sårende. jeg syntes Maren er en sterk jente og er veldig flink til å fortelle om hva hun har opplevd gradvis. hun må få litt privatliv også, ikke fortelle om hun har gått opp eller ned i vekt, syntes det faktisk er litt privat. Maren har kanskje ikke bloggen kun for å fortelle om sykdommen heller, hun tar fantastiske flotte bilder som også hun kanskje vil vise frem. og det føler jeg hun er veldig flink til, og det får hun også veldig mange kommentarer om. Stå på maren, heier på deg frøken :)

Jeg er enig i første kommentaren(sånn halvveis) og kommentaren til "D".

Selfølgelig, leser bloggen din nå og da, og håper du får det bedre ettervært. Jeg forstår at det er en kamp, men man få faktisk dytte seg selv i baken for å få nytte av hjelpen som finnes rundt deg. Finnes det virkelig ikke positive ting i livet ditt som er verdt å verdsette mer enn det negative?

Hei du veldig anonyme.

Hvordan vet du at hun ikke verdsetter det positive? Kanskje hun bruker bloggen for å kanalisere ut de vonde tingene? Ut i fra bildene hennes ser det ut som hun fokuserer veldig godt på det positiv, men kanskje hun ikke trenger å skrive om det på samme måte som det negative?

Noen blogger ikke for alle andre, men for seg selv.

Hun som kommenterte har tydeligvis ikke peiling på hva det å ha spiseforstyrrelser innebærer. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver, Maren. Det tror jeg de fleste som har eller har hatt spiseforstyrrelser gjør. Det burde vel bevise at dette ikke er du som klager og syter unødvendig men sykdommen som herjer. Folk som ikke har opplevd dette selv har ikke nok kunnskap til å kunne uttale seg om dette temaet. Anoreksi er en sykdom ikke noe man kan skru av og på som man vil eller noe man gjør mot seg selv "med vilje".

Stå på og slutt ikke med å skrive, Maren! Du klare å sette ord på det jeg føler/følte men ikke klarer å uttrykke. Takk for at du sprer kunnskap om en sykdom som mange har en feil oppfattelse av.

Hilsen Kine Emilie som kjemper kampen sammen med deg hver eneste dag <3

Noen trenger faktisk å høre dette. "Skjerp deg, ta tak i livet ditt og gjør noe med det hvis det er så jævlig". Den fikk jeg, og den hjalp. Jeg tenkte konstant på hva andre tenkte om meg. "Jeg kan jo ikke spise med andre når jeg har spiseforstyrrelser, folk tror sikkert jeg bare tuller og vil ha oppmerksomhet." "Jeg kan ikke gå i trange klær, da ser folk at jeg egentlig ikke er så tynn", og tanker som det. Men da sa mamma til meg "ikke gjør deg selv så interessant, folk bryr seg ikke". og det hjalp meg, i alle fall litt.

Du må ta et valg, Maren. Hittil har du valgt å leve. Ja, du har sultet deg selv, men du har valgt å leve. Fortsett med det og SPIS, så slipper du de langvarige effektene av det. Tenk når du er 30 år og har familie, men du får kanskje ikke barn fordi du ødelagte systemet ditt da du var ung. For det kommer til å skje. Tenk fremover. Spis. Det er faktisk så enkelt. Andre har klart det, og da klarer faen meg du også. Du er sterkere enn du tror.

VELDIG enig med Amalie her, stå på Maren! <3

skjønner ikke at folk greier å komme med negative kommetarer til en jente som deg. Ingen kan vite åssen du har det, ingen kan vite hvordan du føler det innerst inne. ingen kan vite om du virkelig prøver å kjempe over denne sykdommen eller om du bare "syter" som noen vil ha det til. Som dere sier, du deler helt sikkert ikke alt på denne bloggen, så folk kan egentlig bare se til å holde kjeft, for de vet ingen ting, det gjør ingen av oss. det er det bare du som gjør. så før dere skriver negativt og sier at ho må "ta seg selv i nakkeskinnet og bli possitiv" tenk dere om. Selvom dere er glade, betyr det ikke at alle andre er det.

jeg suger til å utrykke meg riktig. fuck det.

Stå på, du kan greie dette! Og du er foresten sykt flink til å ta bilder! Veldig inspirerende.

Herregud nå blei eg stressa. Ka e d for någe oppførsel. Viss hu ikje lige bloggen din så ikje les Ann då.... Du har jo ikje lyst å ha d vondt å ha d stress, å ver nervøs osv. Såklart ingen vil jo føla seg dårlige. Mn at hu bare ikje forstår det. Å en blogg e en nettbasert dagbok. Du fortelle og forklare koss din dag e, ka du jørr og koss du har det, om det går opp eller ned, som hjelpe oss andre og forstå og deg sjøl med å komma igjennom dette, me det du skrive. Å du skrive jo faktisk mye positivt og, men någe negativt har jo alle i livet å viss du ska skrive en blogg om deg sjøl og så Bler d jo såklart någe negativt. Å eg e bare stolt av deg som e sterk nokk te å skrive det for oss. Eg e utrolig gla i deg å eg e bare stolt av deg. Tenk på alle de positive kommentaren du får. Ikje tenk de negativt kommentarene her på bloggen. Det e veldi bra av deg. Du e flinke. Stå på jentå mi <3

Kjenner jeg blir utrolig provosert når slike kommentarer blir slengt rundt omkring her, som f.eks. kommentaren til "D". Hva er det du tror du driver med? Er det virkelig nødvendig å trykke ned folk som allerede føler seg langt nede? Og nei, mange kommer ikke å like kommentaren din, nettopp fordi du har null forståelse for situasjonen. For meg virker ikke dette som en blogg som hovedsakelig handler om spiseforstyrrelse, men en side der Maren kan dele bildene sine og ellers det hun føler for. Så vidt jeg husker fikk vi ikke høre om sykdommen før det hadde gått en god stund heller, poenget er at dette ikke er en blogg om spiseforstyrrelser, så ønsker du å lese mer om det kan du vel klikke deg inn på wikipedia? Jeg må også legge til at jeg ikke synes det er riktig av deg å fastslå om hun har gjort noen framgang eller ikke? Det vet vel ikke du, som mener hun deler så lite på bloggen? Jeg ville likt å sett deg fortelle om dine dypeste hemmeligheter, for ja, man går ikke å er stolt av å ha spiseforstyrrelser. Det er vel hennes valg hva hun vil dele og ikke, man må vel kunne ha litt privatliv selv om man ligger på topplisten? Hvis du virkelig tar deg nær av å ikke få høre om "konkrete opplevelser" må du nok slutte å lese blogger. Det er ikke alt som er for alles ører. Tror du det bare er 13-åringer som leser bloggen hennes tar du feil. Selv blir jeg 16, og jeg tviler sterkt på at det bare er 13-åringer som leser bloggen. Tror også du bør gå inn i deg selv og studere hva du har skrevet og vurdere om du bør gjøre om innholdet.

Til Maren; Du har en utrolig vakker blogg, jeg får virkelig masse inspirasjon fra deg. Ønsker deg all lykke i framtiden, og husk; Du klarer det, ikke la andre få trykke deg ned! :)

Wow! Så utrolig respektløst! Det var utrolig upassende og komme med!!

Du er mye sterkere enn meg, jeg tør ikke å si hvem jeg er på bloggen min engag!

Håper ikke du lar deg knekke av den (sygge) kommentaren. Tenk på alle de fine du får, av lesere som faktisk bryr seg om deg!

klem

Jeg er litt enig i den første kommentaren i innlegget ditt Maren. Og veldig enig i "D". Helt klart at denne anonyme var litt tøff i språket, men halo, skjønn poenget. Man kan ikke sitte å syte over livet. Uansett hvor ille man har det hjelper ikke syting det gram. Jeg vet om mange som er langt mer syke en deg, men forskjellen fra deg og de er at de gjør det beste ut av hver situasjon.

Jeg elsker å se på bloggen din, og jeg gjør det fler ganger daglig, men det er fordi jeg virkelig elsker bildene dine! De er rett og slett nydelige. Men så kommer alt sytingen under bildene da. Noe som gjør bloggen din veldig trist og deprimerende å se på.

Jeg skulle virkelig håpe på dine veiene at du kan få det litt bedre med deg selv, for det virker ikke som du har det så bra akuratt.

Grunnen til at jeg er anonym er ikke at jeg ikke står for det jeg sier, men fordi folk blir noe veldig sure på kommentarer med litt "pepper" i. Selvfølgelig skjønner jeg at du liker å få søte kommentarer med masse komplimenter og trøst osv, men jeg synes det var på tide at du fikk smake litt på sannheten.

Kjære Maren!

No har eg fulgt bloggen din lenge! Og du er ei kjempe herlig jente! Eg skjønna faktisk ikkje korleis folk kan skriva negative kommentara mot/til deg. Det er faktisk respektlaust. Du er kjempe sterk som faktisk klara og skriva om detta temae, og du tar fantastiske bilder og er ein heilt nydelig person.

Heilt utruligt at folk kan komma med sånne negative kommentara, eg kjenner eg blir virkelig sur!

Håpar du lese denna kommentaren Maren for eg vil at du skal vita at du e ein nydelig person, og du er så veldig sterk!

:)

åååååå! Jeg haper virkelig ikke du slutter å blogge om hvordan du har det! Det er godt å få det ut, og hvis skriving gjør det lettere for deg. Så MÅ du fortsette!

Kan ikke alle bare respektere det?

Sannheten for deg er ikke sannheten for andre.

Din sannhet og meninger er viktigere enn alle andres! Dette er ditt liv Maren! Det må du skjønne!

Alle vil deg det beste, men da kan de faktisk støtte "sytingen" din. Jeg syns ikke du syter! Dette er din blogg!

Jeg er bare veldig stolt av deg!

*Plystre plystre*

Virker som det er en person som poster flere ganger under "anonymt" nick

Herregud for en kommentar! Det bare viser hvor vite hun egentlig vet om hvordan det er å komme seg ut av en spiseforstyrrelse, som jeg og sikkert du vet er det ikke enkelt/lett i det hele tatt! Det er verdens verste kamp. Jeg leste faktisk hin dagen at å bli frisk fra en spiseforstyrrelse er som å lære å leve på nytt!! Så slap i hennes face altså, det er ikke enkelt, og du holder deg godt i skinnet allerede! Drit i henne!

Kødder du eller ?? noen folk eier ikke evnen til og sette seg inn i andre sine situasjoner, eller se ting fra flere vinkler.

Hvis du leser bloggen hennes, har du lest hvor sårbar og lett folk med en slik skdom tar ting til seg. EN slik komentar kan føre til skading eller i værste tilfelle selvmord. jeg sier ikke at det er tilfelle i denne saken, men du må tenke over hva du sier. Tror du ikke hun har hørt det før, tror du ikke hun får nok pes av de som er rundt henne, de som er familie, venner, leger, psykologer, doktorer... Tror du da virkelig at hun vil høre på ditt piss om at hun må ta seg sammen!!!? hadde hun greid det hadde jo hun gjort det for lengst. Når du først er inne i en slik vond sirkel er de tikke bare til å ta seg i nakken og dra seg ut av at. har du ikke lært noe av det hun har skrevet tidligere?

Kjenner jeg blir sykt forbanner rett og slett av og lese det du skrev til Maren.

Tror du at din kritikk vil gi henne en åpenbaring? Nei, det vil det ikke. Det kan tvert imot gjøre det motsatte. Hvis bloggen hennes plager deg sånn, sala no for HELVETTE være og besøke den.

Det at hun skriver det hun gjør, hjelper andre i samme situasjon. Det kan lære de og sette ord på dies følelser og andre ting som de ikke har greid før. Men hennes måte og skrive på, får de til å gå inn i seg selv, og lære av om seg selv. Og at du som tydeligvis ikke har opplevd noe slikt før, så er det helt tragisk at du kommer med slik dritt!! SKJERP DEG sier jeg bare...

Maren, vil gjerne si lykke til og vet du kommer til og greier dette, men jeg vet at du egentlig ikke vil høre det. Jeg vet du ikke vil at folk skal forstyrre dine tanker, så jeg sier heller, håper du har det bra

HERREGUD! Det er da for faen ikke hennes egen feil at hun har det sånn. De som har det vondt velger ikke å ha det. Tipper om Maren gjør alt hun kan for å ha det bra, så trenger ikke det bety at det hjelper. Ting tar tid og noen sliter med ting uten å ville det. Å Norge er ikke noe flinke til å få andre til å ha bedre selvtillit. Alt handler om utsende. Tragisk.

lol eg e HEILT enige i den øverste kommentaren eg. the truth hurts tydeligvis, alt hu sa va 100% SANT.

vil bare si at det er utrolig tøft av deg å åpne deg sånn, jeg vet om mange andre som setter stor pris på det som sliter eller slitt med det samme! Og du er ei utrolig nydelig og vakker jente! Stå på, jeg har troa på deg! :) vet det er vanskelig, men prøv å ikke høre på alt bullshit andre har å si :)

you gooo girl!

Dette er din blogg!

Du må skrive om akkurat det du vil, om du føler at det er til hjelp og skrive (husker bare at du skrev det i et innlegg for lenge siden) så håper jeg du fortsetter med det!

Tenk på alle de positive og gode kommentarene som kommer, glem de upassende.

De som leser bloggen din, vet at du er syk. De vet at du har det vanskelig. Vi støtter deg!

Stå på Maren. Glem de kommentarene, de får skrive hva de vil. Men husk! Dette er din blogg, din verden!

Og så utrolig modig du er som faktisk tør og snakke til alle oss om hvordan du egentlig har det!

Det er virkelig noe å være stolt av. Du er sterk, kanskje litt sterkere enn du trur?

Ikke glem de gode kommentarene!

Orker ikke å lese alle kommenterene men altså til dere som kritiserer.

Å si til en anorektiker " spis" er som å si til en deprimert person "tenke positivt". Det funker ikke sånn! Det er psykisk, det er noe kroppen og hjernen må jobbe med. Desverre er det ikke noen andre som kan gjøre det for seg. Og Maren er sterk, hun skriver om følelsene sine, angt og sperringer.. hun har kommet videre, fordi man holder det hemmelig opp til flere år før man kan akseptere det og innrømme det. Det at vi bor i et av verdens beste land kan stemme, men det er ikke alltid like lett å leve med seg selv. Hva var sjansen for at en mann skulle ødelegge mitt liv, hva var sjansen for at akkurat jeg ble skutt på Utøya. Selv om Norge er et flott land er ikke alle personene det, alle er forskjellige selv om vi bor i ett og samme land uansett etnisitet.

Dere som ikke liker bloggen, ikke les den! Så enkelt er det.. gå og les er rosablogg!

Maren, jeg er stolt av deg.. selv om jeg ikke kjenner deg, du gir så mye av deg selv, og de bildene du tar.. de er fantastiske! Du har talent og jeg håper det vil hjelpe deg mye på veien inn i et bedre og friere liv :)

Alle gode tanker din vei.

Dem som ikke har en spiseforstyrrelse eller noe lignende, har ikke en anelse over hva man går gjennom daglig. Hver dag er rett og slett en stor kamp. Og hjelper ikke det grann å skrive eller si nedlatende kommentarer til vedkommende. Det gjør alt bare mye verre, for vi med spiseforstyrrelse er ofte veldig sårbare. Hold det heller for dere selv.

"If you can't say something nice, don't say anything at all."

http://www.youtube.com/watch?v=nGt9jAkWie4

Hei Maren :-)

Først må jeg si at du er en veldig modig og søt jente som fortjener det beste! og ikke ta deg nær av de teite kommentarene til de småjentene som skriver til deg her på bloggen. Jeg vet at du kan greie å komme deg gjennom det her, for jeg har selv greid det. Og når jeg tenker på hvor langt jeg var nede i denne 'grøten' så vet jeg at du kan greie å komme deg opp på beina igjen. Jeg har virkelig fått tilbake livsgnisten og funnet ut at det er så mye mer der ute i verden enn å telle kalorier og antall bein som stikker ut på kroppen. Du lever en gang, Maren, ikke la dette stoppe deg - tenk når du skal fortelle barnebarna dine om ungdomstiden din.. da vil du ikke bare ha disse fæle opplevelsene og snakke om. Nyt livet Maren, du får det ikke i reprise. Uansett hvor vanskelig du har det nå så har jeg, familien din, vennene dine, andre blogglesere, lærerne dine osv. troa på deg! Vi vet du kan greie det :-) Du er så sterk, sterkere enn meg - så når jeg har greid det, da vet jeg at du kan greie det like bra som meg. Selv om det er ganger jeg tenker over både det ene og det andre har jeg det mye bedre med meg selv nå, og en slik følelse vil jeg virkelig at du også skal ha :-)

Kos og klem fra M!

ENIG MED AMELIE!!!!!

Kjære Maren. Dette er første gang jeg kommenterer bloggen din, som jeg forøvrig synes er både original, interessant og visuelt vakker. Du tar fantastiske bilder og har talent, du er et ressurssterkt og utrolig reflektert menneske. Det ser jeg. Men allikevel må jeg si at jeg skjønner hva "kritikerne" dine prøver å få fram her.

Du som sier at anoreksi kan sammenlignes med depresjon - at "spis" blir det samme som "tenk positivt": Jeg har vært deprimert i mange år, og først de siste to greid å komme meg lenger og lenger ut av selvmedlidenheten. Og det skjedde når jeg begynte å se meg selv utenfra. Med andre ord, som med alle andre endringer man vil gjøre med seg selv mentalt, kan det kun skje når personen det gjelder er motivert selv, og ikke lenger lever i sin egen boble hvor selvmedlidenheten lever og vokser.

For det er det du gjør, Maren, når du raser og klager over urettferdigheten i å være syk som du er, når du er deprimert og ikke ser et eneste lyspunkt, du gir næring til selvmedlidenheten og deretter spiseforstyrrelsen. Denne boblen er også et trygt sted å være, det er det eneste stedet du har kjent i mange år. Å få sympati og "du er så sterk"-kommentarer her på bloggen din bare styrker din overbevisning om at livet har utdelt deg de hardeste kortene.

Poenget mitt er vel egentlig at alle som kommenterer her bør være forsiktige med hva de sier, om det er støttende og rosende eller kritiske og konstruktive ord. Husk at depresjon er en kjemisk ubalanse i hjernen. Folk som tar selvmord er så langt nede at de evner kun å se seg selv og sin situasjon. Perspektivet forsvinner, og det er en SYKDOM. Akkurat som spiseforstyrrelse er det. Så at Maren må "tenke positivt" og få perspektiv, joda, det er sant det. Men det funker ikke å få det fortalt. Hun må innse det selv. Og jeg håper og tror at den dagen vil komme for denne utrolig flotte jenta, en dag vil du se hvordan spiseforstyrrelsen på sikt gjorde deg til et bedre menneske. Nei, det var ikke en større "mening" med at du fikk den, men du kan lage din egen. Det gjør børen så mye lettere å bære.

Vi VELGER vår lykke. Alt godt til deg Maren

Maren, du er fantastisk! Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelse som har gått i perioder siden jeg gikk i 9.klasse. 2008/2009 tror jeg. Din blogg gir meg styrke til å ikke falle tilbake. Går det en periode der jeg ikke leser bloggen din er jeg rett tilbake til gamle vaner. Jeg nekter å spise og begynner å grine hver gang noen prøver å få i meg mat.

Stå på! Du klarer dette! Du er ei fantastisk jente! :)

Vil bare si en ting... Når man ikke er deprimert selv, så vet man ikke hvordan det føles, det er kjemperart men sant. Når man er deprimert, så vet man jo at man ikke har grunn til å føle seg så misserabel, men man klarer ikke slutte å gjøre det fordet. Når man er på bunn, så har man det dritt, og klarer ikke snu tankemønsteret fra det negative til det positive - det krever ofte proffesjonell hjelp. Så å prøve å "ta seg selv sammen", "få et sparl i rævva", "bli mer positiv" osv går ikke hvis man virkelig er deprimert! Slike kommentarer passer til late mennesker som bare ikke gidder. Jeg har ikke inntrykk av at det er tilfelle med Maren... Tror ho bruker mere krefter enn de fleste andre av oss på å komme seg til et normalt liv. Det er så klart lov å si hva man mener, men virker som dette er en som ikke har klart å sette seg inn i hvordan det er å ha det slik Maren har det (uten at nødvendigvis jeg heller har klart akkurat det...). Men jeg sliter selv med depresjon (og spiseforstyrrelse og så videre...), og det går ofte opp og ned, og selv jeg når jeg er i god form skjønner ikke helt hva som kan være så galt med å leve, men så plutselig så er jeg på bunn igjen, og da hjelper det faen ikke å be meg være mer positiv... :( Sorry, dette bli litt langt, men håper det kan forklare litt til de som aldri har hatt det sånn...

You go girl:D Vi digger deg Maren:D

Dette Ingunn, var en kjempefin redegjørelse.

Det siste man kan/bør si til en person som er deprimert eller til mennesker som sliter med andre ting, er "Ta deg sammen".

Det er jo akkurat det de ikke kan, akkurat det som gjør at alt blir vanskelig. Her må profesjonell hjelp inn i bildet, det er ikke tilfeldig at dette her er et eget fag...

Stå på Maren, din blogg og dine ord. Jobb videre og bli frisk!!!

Jeg skjønner ikke hvorfor folk leser bloggen vis de har så masse og klage over. kan de ikke bare la vær og klikke inn på bloggen?

Og jeg sliter selv med angst og depresjoner og fakta er at man kan faktisk ikke noe for det som skjer. Jeg har fått den flere ganger og sakt det til folk før jeg selv ble syk at det bare er og ta seg i nakken og dra seg sammen. Men fakta. Det er ikke sånn det funker. Og vis man setter seg ned og leser om disse sykdommene så vil man se at det går veldig mye på det som kroppen produserer. Stoffer i kroppen som ikke blir produsert. Så man kan faktisk ikke noe for det. Og det ikke noe på om man er sterk eller svak i psyken heler. Og det går ikke kan og bare dra seg sammen.

Ida Mari: Hvorfor er du så sint? Hvis det jeg skrev provoserte deg så voldsomt er du en av de hårsåre som jeg refererte til. Du spør hva jeg driver med. Vel, jeg legger igjen en kommentar med MITT synspunkt. Slik jeg ser det er dette et innlegg som danner grunnlag for diskusjon, og diskusjon er en fin ting. Det ante meg ikke at blogg er et sted der kun komplimenter er godkjent og at alt annet faller i kategorien "drittslenging". Jeg har aldri fastslått noe som helst. Ærlig talt tror jeg du bør lese kommentaren min om igjen for du har misforstått ganske mye. Du hopper over nøkkelord og får aldri grep om poenget. Jeg skrev at det "VIRKER" som om Maren ikke gjør noe framgang, ikke at det er slik det er. Det er et inntrykk jeg har dannet meg ut fra det jeg har lest, og inntrykk har vi alle. Helt normalt, ikke noe å bli grinete for. Det er heller ingen grunn til å bli frekk i munnen og holde skjennepreken for andre. Jeg kan jo stille deg de samme spørsmålene: Hva er det du tror du driver med? Hva får deg til å tro at du kjenner meg? Hva vet du om min bakgrunn og hva jeg deler med andre? Hvordan kan du være så skråsikker på at jeg ikke har delt mine mørkeste hemmeligheter? Bare fordi jeg ikke har lagt igjen en link? Jeg er 23 år og ferdigutdannet lege neste år. Tror jeg kan hakket mer enn deg om spiseforsyrrelser både ut ifra hva jeg har lest, pasientene jeg har pratet med og snart 9 år med personlig erfaring. De fleste her lar seg jammen irritere lett, men skjønner du at alt den første personen skrev til Maren faktisk er det de aller fleste foreldre og søsken føler når de har et anorektisk familiemedlem? At til slutt så renner det over for folk og de får lyst til å ta tak i den syke, riste hun/han hard og bare skrike "Hvorfor kan ikke du ta deg sammen"? Det er ren frustrasjon fordi man er glad i personen og vil ikke vitne hennes/hans død.

Ikke kom her og fortell meg at jeg ikke har forståelse for det har jeg i massevis, i tillegg til empati. Jeg skrev jo at det er en kamp å komme seg ut av det, mitt poeng var bare at man ikke skal angripe andre kun fordi deres mening ikke stemmer overens med din egen. Det er lov å diskuteren, men ikke bli så sinna og ufin med en gang. Selvsagt skal Maren få lov til å ha et privatliv, jeg sier ikke at hun må på liv og død dele alt med oss, jeg mente kun at når vi bare hører der overfladiske som konkrete opplevelser blir det gjerne vanskelig å danne seg et riktig bilde av hvordan ting faktisk er. Nå kan vi jo bare spekulere i om hun prøver hardt nok, men man får jo en viss pekepinn når man leser ting som "det gikk min vei, men de andre ble sure" etter hver innveiing. Husk at de med spiseforstyrrelser opplever realiteten helt annerledes enn friske, og når de legger fram situasjoner blir det ofte vinklet fra anoreksiens øyne. De tror alle er imot dem og vil gjøre dem feite og ulykkelige, men det er jo det som er sykdommens essens.

Jeg kommer ikke til å slutte å lese denne bloggen fordi jeg liker den. Til forskjell fra deg og mange andre så tåler jeg å lese ulike oppfattelser uten at det koker over for meg. Jeg ser dessuten ikke hvordan min kommentar var nedsettende på noen som helst måte. Hvis du tror Maren lar seg knekke av konstruktiv kritikk er det nok du som ser ned på henne, ikke jeg. Tenk at noen tror du er så svak at du ikke takler å få litt motstand? Jeg hadde helt ærlig blitt fornærmet.

En ting til - ikke våg å fortell meg at jeg bør revurdere å gjøre om meningene mine. Beklager for at de ikke faller i din smak. Kanskje du bør slutte å lese kommentarer?

skulle likt å se henne vært i din situasjon, du er sterk maren!

Jeg er 13 år. Tenkte bare jeg skulle si det, siden mage har ment noe om hva en 13 åring kan mene og ikke mene her.

Jeg har lest bloggen til Maren utrolig lenge nå. Og jeg blir oppriktig GLAD hver gang jeg ser at Maren nevner noen positive ord i innleggene sine. Jeg ser fortsatt at hun sliter, men jeg er uenig med hun som sa at det ikke virker som hun gjør framskritt. Jeg har jo aldri prata med denne jenta, bare lest bloggen hennes. Men likevel så har jeg nestekjærlighet og medfølelse. Jeg smiler hver gang jeg ser at hun kommer seg oppover, og blir trist hver gang jeg ser at hun har hatt en dårlig dag. Jeg klarer IKKE å sette meg inn i hvordan hun har det, men har virkelig prøvd å satt meg inn i hennes situasjon, selv om det virker umulig. Jeg skjønner at det må være forferdelig, og det har Mare fortalt. Derfor må hun jo være sterk for å fortelle oss så mye og virkelig tørre å prøve.

Jeg har flere ganger kommentert at jeg syes hun er pen og sterk. og det er absolutt bedre enn "drittslenging". Kanskje hun ikke tar det til seg? Men det er det vi VIL at hun skal. Så ikke gå løs på vi som sier at hun er pen. Vi mener det bra, og jeg håper hun tar det til seg, selv om det kanskje ikke stemmer.

Også ja, mere. Hvis dere klager på "sytingen" hennes, så er det hun som sliter med det, ikke dere. Det er ikke syting. Hun forteller hvordan hennes situasjon er. Så før dere klager over sytingen, husk at det er DERE som kikker innom hennes liv, og ikke HUN som presser det på dere.

Kjenner jeg blir utrolig provosert av sånne jenter! Jeg synes du er så utrolig tøff og jeg heier så sykt på deg! Du er ei så utrolig NYDELIG jente! Jeg skal be for deg, å jeg skal be om at guds engler skal beskytte deg mot vonde tanker mot deg! fysøren, så tøff du er! Du er så ufattelig sterk! det må du så absolutt fortsette med! Du har en herlig blogg som jeg ikke kan ha en dag uten! Fortsett med det du gjør!(det positive!) Håper du snart innser hvor utrolig nydelig, pen, søt, hyggelig, god og fantastisk jente du er, som KUN fortjener det beste! :) Skulle ønske jeg kjente deg og kunne være der for deg som en venn.. meeen sånn er det ikke.. Håper du tar det JEG skriver til deg.. ikke det negative andre skriver <3 det er alltid noen som ikke liker enn. Men det er noe ALLE må leve med. Maren, ha tro på deg selv! ha tro på at det skal gå bra med deg, å at det er såå mange jenter og gutter som har så vondt av deg, å kun ønsker det beste for deg! (du ligger ikke på topp-listen uten grunn) Jeg håper kun på det beste for deg! HEIER PÅ DEG! Lykke til videre på livets reise! Husk også at INGEN er perfekte, du kan heller ikke tenke at du må være perfekt :) Har troen på deg, søta! <3 lykke til så mye videre! Klem Karoline <3

Ærlig talt, hva er det som er så utrolig frekt med den øverste kommentaren? Du HAR vært veldig negativ i det siste, og vedkommende ville jo tydeligvis bare gi deg en liten oppvekker. Don't get me wrong, jeg liker bloggen din veldig godt, og syns du er kjempeflink til å ta bilder. Men jeg håper du kan prøve å se alt det positive i livet ditt også, selv om det kanskje er mye frustrerende som skjer akkurat nå.

Hilsen fast bloggleser!

For en idiot som klagde sånn på bloggen din -.-

Hun trenger ikke lese, men hun burde kanskje likevel for å få åpnet sine egne øyne om at verden IKKE er perfekt.

Hun sier at norge er verdens beste land å bo i. Veeeel. Ja, den er det hvis man kun tenker materalistisk. Men that`s it! Verden er fortsatt verden, og den er ikke perfekt. Og Norge lever i denne verdenen, selv om vi har penger.

Det hun sier er egentlig at psykisk sykdom ikke finnes så lenge man har mere penger enn andre.

Så latterligt å si! haha!

Overladisk.no spør du meg.

Stå på Maren :)

Jeg leste akkurat på bloggen til Tiril (http://www.tirileh.blogspot.com/) der hun skrev at noen hadde slengt den drittkommentaren til deg. Måtte bare inn å se med egne øyne og som jeg skrev til Tiril: Bloggen din er ikke negativ, den er realistisk og hvis folk ikke tåler sannheten bør de heller la være å lese den. Lurer heller på hva det er som feiler hun som slengte drittkommentaren jeg. Bare stå på du, ønsker deg en strålende helg :)

jeg ville spy av kommentaren hennes .... Drit i stygge kommentarer :) de klarer ikke si det til deg direkte uansett ;)

Ønsker deg alt godt, selv om jeg ikke kjenner deg!

Kan ikke alle vær så snill å respektere at dette er Maren sin personlige blogg, om hennes og bare hennes liv! Hun bestemmer hva hun skriver og ingen kan bestemme hvordan hun skal se på livet. Vi vet alle at det er snakk om en sykdom her og ikke et valg hun tar.

Dette blir på en måte å motsi meg selv, siden jeg også kommenterte så langt, men dette er ikke et diskusjonsapparat, dette er et kommentarfelt. La oss la det forbli et sted med tvers igjennom hyggelige kommentarer. For Maren sin skyld!

Maren, jeg liker bloggen din. Linket til den i da på min egen blogg. Du er et forbilde! - aurora mali

Du er utrolig maren :)

Du er ekstremt modig!

Maren, du er fantastisk, kjære deg <3

Den kommentaren du gjengir øverst i innlegget ditt er IKKE faktabasert - for å si det mildt!

jeg elsker å lese bloggen din nettopp forid du er så flink og beskrive følelsenene dine og hvordan du har det. Du er ærlig og formidler noe. Det er en grunn til at jeg eslker å lese bloggen din! HELT KLART MIN FAVORITTBLOGG! :)

Jeg har en ting å legge til. Tenårene skal / bør ikke være fylt av festing. Strengt tatt synes jeg ingen deler av livet skal være det, men det får så være.
Ja, ungdomstida bør være fylt av kjærlighet, vennskap og andre positive ting. Læring og utvikling, for eksempel. Jeg vil si at for mye festing (spesielt når det er alkohol innvolvert) heller ødelegger for det. Dessuten er man jo ikke gammel nok til alkohol ;)
Stå på, Maren! Jeg synes du virker veldig fornuftig :)

ikke bry deg om sånne teite kommentarer. de er sikkert bare utrolig misunelige på deg. du er en utrolig herlig jente. jeg vet hvordan det er å kjempe og hvor sterk du må være for å kjempe mot spisforsyrrelser. jeg har selv det. og jeg vet at du er enorm sterk, du må bare tenke possitivt. det er så mange som setter så stor pris på deg. og du skriver helt fantastisk. jeg vet at det er så mange som er så glad i deg. du er en unik jente. det finnes bare en av deg maren! <3<3 stå på. jeg vet du klarer det! jeg har troen på deg.

Ja, spiseforstyrrelser er en sykdom. Men det er en typisk sykdom for vesteuropa - altså en luksussykdom som kommer av at vi blant annet har for mye tid til å tenke på oss selv. Det medfører at vi overanaylserer oss selv, og blir overdrevent opptatt av hvordan vi tar oss ut. Slike sykdommer finnes ikke i slummen i Afrika hvor befolkningen sliter med å overleve fra dag til dag. Lykke til videre Maren.

Bra skravet Amalie og Maren!

Jeg skjønner ikke hva "hun" tenker med!!!

Stå på Maren, du er sterk! <3

Veldig enig med Ingvill. Også litt enig med "D". Det er ingen som kan sette seg helt inn i situasjonen til Maren. Det er Maren som må jobbe med seg selv for å få framgang, og få det bedre. Vi må huske at det er mange der ute som har det veldig tung. Jeg ser på mange av kommentarene ovenfor der det virker som om Maren har det helt forferdelig og at ingen har det like ille. Jeg sier ikke at hun ikke har det tungt og slikt, for det har hun, men det er mange der ute som har det like ille og mye værre også. Det er bra at hun får mange kommentarer om at hun er pen og sterk osv., men vi må passe på å gi de riktige komplementene og gi dem til riktig tid. Hvis ikke kan de rett og slett virke mot sin mening. Vi hjelper nemlig til med at hun faktisk tror hun har det mye værre enn hun kanskje har det (ikke at jeg vet hvor ille hun virkelig har det), men jeg tror faktisk det er litt bra for henne at hun ikke bare får slike kommentarer som "åå, du er så utrolig sterk og pen". Selvfølgelig er hun det, men for at hun skal prøve å forbedre seg og virkelig se at hun må jobbe skikkelig for å bli bedre, bør hun få noen "spark bak" også. Vet ikke helt om dere skjønner hva jeg mener. Men om hun bare får høre at hun er så utrolig sterk og slikt, får hun kanskje ikke så mye "guts" for å prøve enda hardere, fordi vi er så fornøyde med henne. Og dessuten, tror jeg ikke de som "kritiserer" her inne gjør det for å trykke henne ned, men faktisk for å hjelpe henne med å jobbe enda hardere, og kanskje få henne til å åpne øynene litt mer.

Til slutt vil jeg si at jeg synes bloggen din er veldig fin, Maren. Du er ei flott jente! Og bildene du tar, er utrolig fine. Stå på videre! Klem

Helt utrolig enig med Amalie! Stå på, Maren. Vi heier på deg! :-)

Fint bilde :)

Du som skriver som "D", at du ikke fatter at folk blir provosert og sint på grunn av innleggene dine er helt utrolig. At du i tillegg er i ferd med å bli lege og kanskje en dag skal ut og jobbe med mennesker i samme situasjon som Maren er enda mer skremmende. Du må da virkelig vite at dette på ingen måte er en akseptert måte å kontakte folk om sykdommen deres. Det at du går på medisinstudiet setter deg ikke i en posisjon over andre her inne. Det er flere enn deg som har svært gode kunnskaper om spiseforstyrrelser og psykiske lidelser. Din "tror jeg vet hakket mer enn deg"-holdning til mennesker du ikke kjenner sier mer om ditt modningsnivå. Og du av alle mennesker burde vite at det på ingen måte er profesjonelt av en legespire å anta ting om et sykt menneskes situasjon basert på enkelte ting skrevet på nett. Og enda mer uprofesjonelt er det å legge seg opp i denne situasjonen utenifra, komme med såkalte "velmente" råd. Ser det ikke hvor ille det er av deg som medisinstudent å holde på sånn? Du skriver jo selv at du ikke vet hvor hun er i bedringsprosessen! Du kjenner ikke Maren personlig, du har ikke hatt noe pasientkontakt med henne, du vet ikke hvordan hun tar dine såkalte råd og du har ingen mulighet for å gi henne oppfølgning. For hva du vet, og burde forstå ut i fra innlegget her, så tar hun det på ingen måte bra. Jeg synes det er vel naivt å tro at det å komme med såkalt konstruktiv kritikk til en psykisk syk person over nett vil hjelpe. Du skriver jo selv at psykisk syke i henhold til spiseforstyrrelser ikke alltid har samme virkelighetsoppfatning som oss andre. Hvordan kan du tro at en slik person vil ta kritikken din som konstruktiv og ikke bare som kritikk? Du må da skjønne at det mest sannsynlige er det siste. Og når du ikke kan være sikker på reaksjonen, så synes jeg virkelig du skal holde deg for god til å komme med slik "nyttig kritikk".

I tillegg blir jeg dårlig av "alle andre her er så barnslige og dumme"-holdningen din. Du kommenterer de andre lesernes alder og rakker ned på deres komplimenter til Maren. Hva vet du om at ikke Maren synes det er svært hyggelig å få kommentarer om at hun har et vakkert utseende og er en sterk person, det naturlige ville være det motsatte av det du påstår. Og at det blir sagt igjen og igjen, så utrolig hyggelig tenker jeg da!! Mennesker med empati som ønsker andre godt og som sprer positivitet. Og det at du i tillegg påstår at Maren ikke er sterk finner jeg helt hinsides. En ung jente i en sårbar alder med et alvorlig psykisk problem legger seg ut på nett med fullt navn og bilder, og deler om hverdag og sykdommen til vilt fremmede mennesker. Hvordan kan du si at hun ikke er sterk?? Det krever stort mot å være så åpen og stå der som en potensiell blinkskive når hun er i den situasjonen som hun er. Jeg synes det er utrolig sterkt gjort. I tillegg kan vi av kommentarfeltet se at det at enkelte jenter tør å gjøre dette, gjør at andre jenter i lignende situasjon opplever at de ikke er alene og kanskje tør å åpne seg mer om sin egen situasjon. Maren er dønn ærlig om hvor fælt det er å ha denne sykdommen og hvor mye av hennes liv den tar. Jeg synes det er flott at andre unge mennesker kan se den harde realiteten i en slik sykdom, via en blogg med et ekte menneske de kan relatere seg til.

Og når du skriver "Hvis du tror Maren lar seg knekke av konstruktiv kritikk er det nok du som ser ned på henne, ikke jeg. Tenk at noen tror du er så svak at du ikke takler å få litt motstand? Jeg hadde helt ærlig blitt fornærmet" og dermed prøver å legge din negativitet mot Maren over på de som reagerte på innlegget ditt, da gir jeg deg nesten opp. En ting er å komme med såkalt "konstruktiv kritikk" til bloggere om relativt ufarlige ting, men når det gjelder psykisk sykdom så skal man passe seg så VELDIG for hva man sier, og når man er voksen i tillegg så bør man kanskje tenke seg om en gang til også. I tillegg avslutter du med "ikke våg å fortelle meg" om din opponents mening, rett etter at du selv har kritisert vedkommende for å ikke tåle å høre andres meninger....snakk om å kaste stein i glasshus. Du skriver videre at diskusjon er en fin ting, men spør så om ikke de som diskuterer med deg bare burde slutte å lese kommentarer....du faller bare så gjennom. Tenk litt gjennom både din profesjonelle og medmenneskelige rolle neste gang du føler for dele av dine tanker (men det skal jeg ikke komme å fortelle deg vel...).

Maren, jeg synes du er en fantastisk flott og sterk(!) jente! Jeg synes ikke du syter, jeg ser bare ærlige tanker, og skjønner at ting ofte føles helt svart. Jeg håper virkelig du klarer å bli bedre. Det er godt å se at du ser fine ting i livet og ikke bare graver deg ned. Jeg håper de fine dagene dine blir mange flere fremover, og at du en dag greier å slippe helt tak.

Klem fra Nina (som er 30 og ikke 13) ;)

DET var noe av det koseligste jeg har lest i dag :)

Kult skjerf! Hvor er det kjøpt ?

HELT enig med Amalie! DU er modig og skjønn Maren!

Det var min datter som ville at jeg skulle lese dette. For at hun kunne få mer forståelse for situasjonen til Maren.

Jeg kom over kommentaren fra"D". Det var ikke meningen din som var feil, det var måten du skrev det på. Banning er med på å forsterke følelser. Det er uprofesjonelt, med tanke på legeutdanningene du tar. Jeg er selv lege. Når det kommer en pasient til meg, med samme broblem som Maren. Ber jeg dem ikke om å stoppe med syting, eller banne til dem. Trur du det hjelper for alle? Selv om det kanskje var det som skulle til for deg?

Maren, du skal vite at det du går igjennom er vanskelig. Det er også en sykdom som er veldig individuell. Det vil si at du har den samme sykdommen som mange, men har dine opplevelser ved dem, og noen andre har andre opplevelse.

Jeg ønsker deg lykke til videre, Maren.

Vivian - Banning? Hvor har jeg bannet? Det er forskjell på pasientspråk og hverdagsspråk. Hvis du tror alle snakker likt privat som på jobb må du nok tenke om igjen. Jeg tror du har lest feil eller blander min kommentar med en annens.

Nina - Dette blir bare håpløst, rett og slett. Uansett hva jeg skriver blir det tolket feil og folk skjønner åpenbart ikke forskjell på setninger som begynner med "det virker som" og "det ER". Hvor mange ganger må jeg gjenta at jeg aldri har påstått å vite nøyaktig alt som skjer i Marens hode? Jeg bare antar ut fra hva jeg har lest og, tro det eller ei, den største jobben både medisinstudenter og leger gjør er nettopp å anta, mistenke, tro, kall det hva du vil. Det er jo første steget til mål.

Jeg kan jo bruke dine egne argumenter mot deg for du insinuerer at du vet hvordan jeg er som person og setter spørsmålstegn ved mine evner som framtdig lege på grunnlag av hva? At jeg ikke er enig med deg? Det at du også hevder jeg har en overfladisk holdning og tror jeg er bedre enn alle andre kan forklares med evt. mindreverdighetskomplekser. Jeg har aldri aldri aldri sagt at jeg vet noe som helst om Maren sitt tilfelle, det var jo derfor jeg skrev at det er vanskelig for meg å danne meg et ordentlig bilde av hvordan ting er fordi jeg rett og slett ikke kjenner henne.

Videre kan jeg jo også nevne at måten venner og faglærte komfronterer mennesker med spiseforstyrrelser på er to vidt forskjellige framgangsmåter Som behandler kan man ikke la seg skremme av at noen vil knekke sammen bare man presser på litt, du kan faktisk støte på problemer senere der du blir direkte skyldig dersom du lar være å stille enkelte spørsmål bare fordi du TROR pasienten er for svak til å høre det. Forresten må du nok lese det jeg skrev om igjen for jeg har ikke fått infoen om spf. kun fra nettsider. Hvor har du fått det fra?

Jeg ser ærlig talt fortsatt ingen grunn til å bli så sinna over det første jeg skrev. Er det virkelig blitt sånn at ærlighet er synonymt med frekkhet? I såfall blir dette mitt siste bidrag i denne diskusjonen.

ps: Dine eksempler på mine såkalte selvmotsigelser er jo bare meningsløse. Jeg godtar andre folks meninger, men hvis jeg fortalte deg at du bør revurdere å endre din kommentar er jo ikke det en mening. Jeg aksepterer ikke at folk forteller meg hva jeg skal tro og ikke tro kun fordi det ikke falt i deres smak. Dessuten så går det vel an å oppmuntre til diskusjon samtidig som man råder at en bør slutte å lese i kommentarfeltet dersom man blir så kraftig provosert. Det kommer vel aldri noe godt ut av en nettkrangel? Alt dette her minner stygt om en uoverenstemmelse mellom etikk og vitenskap.

Du er faktisk utrolig pen !

Du e sinnsykt pen:-) Ikkje bry deg om sånne latterlige kommentara! Stå på Maren :-)

jeg leser bloggen din fordi jeg bryr meg og håper du blir frisk en gang slik som jeg klarte. Og det ER lov å være sint og lei seg,de som ikke har hatt anoreksia selv har egentlig ikke rett til å uttale seg om at du må holde opp med sytingen. Ikke lett å se positivt på verden når man er så syk! Lykke til Maren!

Kommenter innlegget her!:

Navn:
Husk meg?
E-postadresse: (Publiseres ikke)

URL/Bloggadress:

Kommentar: