Sannheten om såret i pannen
Langt ned i det dypeste dype, der befant "jeg" meg. De indre smertene mine var for tunge å bære. Jeg var alene, men samtidig ikke. Jeg klarte ikke å forklare med ord hvor jævlig det var å fortsette å leve. Jeg ba om å få livet tatt i fra meg. Jeg ville ha hjelp til å dø, fordi mine forsøk nyttet ikke. De stoppet meg, men like etter var de ute av rommet mitt igjen. Alle skarpe gjenstander var ikke å se, alt som kunne ta vekk smerten var borte, nesten. Jeg brukte meg selv, slo meg selv på armene til jeg fikk blåmerker så store og dype slik jeg aldri har sett dem før. Resten av kroppen fikk seg også en omgang. Rønken og legebesøk. De tok som sagt farlige gjenstander fra meg, men de kunne jo ikke ta vegger og dører bort fra meg. Jeg begynte å denge hode alt jeg kunne inn i veggen. Det var godt, på en veldig rar måte. Når de kom inn så kunne det gå to veier: 1. De kastet seg over meg, holdt meg og gav meg klemmer og fotalte meg at dette skulle gå fint. 2. De sa at det burde jeg ikke gjøre før de gikk ut igjen.
Det at mulighet nr. 2 skjedde alt for ofte gjorde at skadene ble tydeligere...
...
*varm klem*
hei. jeg vil bare si at jeg syns det er helt forferdelig å tenke på hvordan du har hatt det. eller har det, hva vet vel bloggleserne dine om hvordan du egentlig føler deg... jeg lurte på om du kunne gi meg noen råd, eller gi alle som leser bloggen din noen råd. jeg vedder nemlig på at minst en tredjedel som leser den bloggen tror de har lyst til å bli som deg, en tynn, fin jente. dette tror jeg fordi jeg har lyst selv. eller, kanskje. noen ganger har jeg det.
jeg har slitt siden barneskolen med hvordan jeg ser ut, og har nesten aldri gått i noe tettsittende etter det, kanskje i perioder.jeg gikk inn i 2012 og lovte meg selv at jeg skulle bli tynn og perfekt på den sunne måten. jeg har nemlig både kastet opp og sultet meg før. aldri lenge nok til at det ble "alvorlig". nå sitter jeg her igjen, jeg startet de to første ukene av januar med maks 500 kalorier om dagen, og avslutter de to andre ukene av januar med feit feit feit mat. jeg klarer ikke holde meg i skinnet. jeg vet jeg må ned til 56 kilo, og ikke være på de jævla 65. som du ser her, er ikke tallene syke, så det er ikke noe å bekymre seg over. MEN JEG VIL GJØRE DET PÅ DEN RIKTIGE MÅTEN. jeg sitter her å gråter og har lyst til å finne frem ett eller annet som kan døyve smerten jeg har i hjertet mitt. på den ene siden ville jeg gjort ALT for å bli som deg, jeg hadde gjort hva som helst for å bli tynn og perfekt. men på den andre siden vet jeg at det er HELT feil, og at jeg bare må finne den rette måten å gå ned i vekt på. så værsåsnill, lær oss hva du gjorde feil. jeg vil ikke ende opp som enten en feit feit blubbe, eller en syltynn ulykkelig jente. for jeg vet det blir en av delene hvis jeg ikke finner ut en måte å ordne vekten min på, og det fort.....
og ikke gjør dette hvis du ikke vil, vet dette er urimelig av meg. unnskyld. dette er ikke noe du trenger å tenke på, jeg snakker gjerne med helsesøster :-):-)
Ønsker deg alt godt!
heier på deg.
Blir både sur og oppgitt over måten de ansatte på avdelingen reagerte. Makan.
STÅ PÅ!!!
: (
<3
Nå har jeg bladd så langt ned jeg kan komme på bloggen. Jeg har ikke vært på bloggen din på minst 1 år. Men så plutselig klikket jeg rundt og havnet her... Du har forandret deg, men jeg klarer ikke å sette fingeren på hva det. Du har uansett en utrolig vakker og ærlig blogg. Fortsett å ta bilder, jeg tror virkelig det hjelper deg. God bedring, om man kan si det sånn :)
<3
Er så utrolig glad for at det går bedre for deg Maren! <3
Du er så utrolig pen, og flink på så mange måter. Jeg har fulgt bloggen din en god stund nå, og er utrolig imponert over hvor flink du er til å ta bilder. Jeg er veldig glad i å ta bilder selv, og henter ofte inspirasjon fra deg <3
Stå på! :)
Vi heier på deg, Maren. Du er så sterk!
Stå på lille du. Det blir bedre, men det tar tid. Du må være sterk og ta imot den hjelpen du får, selvom det kan være vanskelig. :)
Uffda, men jeg føler det går bedre nå? Gjør det ikke det, eller har jeg bare fått feil inntrykk? Jeg føler hvertfall at du ser bedre ut og sunn ut. Du er kjempesterk. Jeg er sikker på at du vil klare det til slutt!!
sender deg masse varme klemmer, du er sterk!
du er så sterk, maren! stå på!
<3
du e sterk Maren, og eg e gla for at du ikje har det sånn, at du e mot en bedre vei. Det viste kor sterk du e som får deg te å klara å få deg vekk fra det stede. Trenge deg her i live mitt, du e best. Gla i deg<3
Du er sterk, og du har mange rundt deg som er veldig glad i deg. Stå på, vi heier på deg <3
Du er virkelig sterk, vit det! Jeg beundrer deg på mange plan, din personlighet, din styrke og evne til å fortelle og snakke om vanskelige ting er bare noen av de. Jeg har lest bloggen din i flere måneder nå, blir alltid like glad når det er nye innlegg. Bloggen din setter ting i perspektiv for meg, ting jeg har problemer med i hverdagen er ikke lengre like store, sorger og fæle ting blir satt i perspektiv til det du har gjennomgått og enda går gjennom. Ikke la fortiden definere hvordan framtiden blir, står du på like mye som du gjør nå vil framtiden lyse for deg. Jeg vil så gjerne gi deg noe som kan være til hjelp, trenger ikke være i form av ting, men gjerne i ord og støtte, men jeg vet ikke helt hvordan. Vit i allefall at jeg tenker ofte på deg og ønsker deg alt godt. Jeg er selv ett år yngre enn deg, og har selv slitt med spiseforstyrrelser, selvskading og missnøye med eget liv. Mine problemer var langt ifra like ille som dine, men likevel noe jeg har slitt masse med, men nå er ting heldigvis blitt bedre og jeg ser lysere på livet. Masse lykke til videre, jeg støtter og heier på deg. Stor klem
Du er en fantastisk person! uansett om jeg ikke kjenner deg er jeg veldig sikker på det. Du er sterk og jeg vet det ikke er lett å ha motivasjonen oppe hele tiden, at ting går opp og ned, gode dager, dårlige dager. Jeg vet akkurat hvordan det er, jeg har sykdommen selv. Det gjelder å holde ut, stå på, ta små skritt om gange, puste for så å ta ett skritt til når du kjenner du har nok krefter. Ikke gjør alt på en gang, kjenn at du er klar for å gå litt vidre, ellers vil du slite deg ut å falle. Det dumme med denne sykdommen er at jobben må du gjøre selv, det går ikke å få andre til å gjøre det. Men vi, du, jeg, og alle andre klarer det! Du kan få støtte, omsorg og alt, men jobben er våres.
Det er så mange som vil deg godt, Maren og du er en motivasjon for mange (vertfall meg). Stå på! jeg har troen på deg, uansett vil jeg si at jeg bryr meg om deg unsett om vi ikke kjenner hverandre, fortjener du alt godt!
Jeg leser bloggen din fast, og jeg føler meg ikke så aleine rundt dette med sykdommen. Det er ikke barebare å vere med familie, venner som ikke vet hvordan det er å ha det, gå igjennom å kjempe. Det er utrolig vanskelig å sette seg inn i viss en ikke har vert der selv.
Jeg støtter deg, tror på deg, og mener du fortjener det godt 100% !!
Denne kampen skal du vinne:)
Sterkt og modig av deg å fortelle oss dette!
Du er sterk. Heier på deg!
du er så sterk ! stå på !
har lagt deg til i favoritter på bloggen min forresten ! elsker bloggen din !
Så utrolig trist... Men jeg håper du ser hvor langt du har kommet når du ser tilbake på dette..! :)
Jeg blir så imponert av at du forteller disse tingene til omverdenen. I all elendigheten fremstår du som modig og sterk, og selv om du kanskje må leve med dette hele livet tror jeg det snart kommer en tid hvor dine fantastiske evner til å fange virkeligheten i bilder blir det vi forbinder deg mest med:)
Greit Maren, jeg skjønner at du har det helt jævlig og jeg synes virkelig synd på deg, men nå må du virkelig gi deg. Bare tenk på hvor glade folk er i deg! Herregud, slutt å syt, vær litt positiv og fokuser ikke på det negative hele, jævla tia. Er faktisk drit lei av å lese bloggen din, men nå måtte jeg bare si ifra. Du er femten(?) seksten(?) år, det er disse årene livet skal være fyllt med kjærlighet, festing og vennskap, ikke slik drit du gjør mot deg selv! Ta deg selv i nakkeskinnet, gi deg et ordentlig smell i trynet, og se rundt deg. Verden er IKKE jævlig, det er bare deg selv som gjør den slik. Du bor faktisk i verdens beste land, og du kan få til hva du vil, men du misbruker livet ditt med syting og klaging. Takk for meg :-) Noen måtte jo si ifra en eller annen gang! haha, uansett, ønsker deg så klart lykke til og ut av spiseforstyrrelsen din.
Vær litt glad, da.
jeg er stolt over at du tør å fortelle om slike ting, Maren. Men jeg håper virkelig at du får det bedre snart. Ingen person i verden fortjener å ha det slik.
Lykke til. :)
Hei, Maren! Du er utrolig sterk og tøff som deler så personlige ting på bloggen din! Jeg lurer på en ting: kan du lage et innlegg om hvorfor du i første omgang ble syk? Hva som utløste det, hvordan du lot vær å spise selvom du var sulten og litt sånne ting? "Veien din mot spiseforstyrrelsen".
Klem
Vet ikke hva jeg skal si!
Håper du aldri kommer så langt ned igjen, noen gang!
Du fortjener så uendelig mye bedre, Håper du snart innser det selv.
Kan jeg få spørre om noe?
Får du profesjonell hjelp?
Trenger ikke å vite hvordan, men håper du får det!
Klem fra en fast leser som ønsker deg alt vell! <3
Du bude være stolt over deg selv som tørr å skrive om noe slikt på bloggen, med tanke på hvor mange som leser!
Jeg må innrømme at jeg ble veldig irritert når jeg leste denne kommentaren:
"Greit Maren, jeg skjønner at du har det helt jævlig og jeg synes virkelig synd på deg, men nå må du virkelig gi deg. Bare tenk på hvor glade folk er i deg! Herregud, slutt å syt, vær litt positiv og fokuser ikke på det negative hele, jævla tia. Er faktisk drit lei av å lese bloggen din, men nå måtte jeg bare si ifra. Du er femten(?) seksten(?) år, det er disse årene livet skal være fyllt med kjærlighet, festing og vennskap, ikke slik drit du gjør mot deg selv! Ta deg selv i nakkeskinnet, gi deg et ordentlig smell i trynet, og se rundt deg. Verden er IKKE jævlig, det er bare deg selv som gjør den slik. Du bor faktisk i verdens beste land, og du kan få til hva du vil, men du misbruker livet ditt med syting og klaging. Takk for meg :-) Noen måtte jo si ifra en eller annen gang! haha, uansett, ønsker deg så klart lykke til og ut av spiseforstyrrelsen din.
Vær litt glad, da."
Du skriver at du er lei av å lese bloggen til Maren, men hvorfor leser du den da? Maren er på 24.plass på topplista, og hun er jo ikke der uten en grunn. Jeg tror ca 80% av disse leser den fordi de bryr seg, har opplevd noe lignende selv osv, 10% leser den fordi de er nysgjerrige og de andre 10 % slenger dritt. Jeg forstår ikke vitsen med å lese en blogg om du ikke liker å lese den? En blogg skal være noe man leser av interesse, ikke fordi man skal slenge dritt. Så jeg kjente bare det boblet inni meg når jeg leste kommentaren din. Spiseforstyrrelser er faktisk en sykdom. Tror du de som har en slik jævlig sykdom har lyst å leve slik? Ville måtte tenke på hva de stapper i munnen, være usikker på seg selv og ha elendig selvtillit...? Folk med spiseforstyrrelser utvikler ofte angst og begynner ofte å skade seg selv..
Du skriver at vi bor i verdens beste land.. Selv om vi kanskje bor i verdens beste land, vil ikke det si at vi har et perfekt liv? Vil det?
Så mitt råd til deg er; Slutt heller å les bloggen til en herlig jente som er så modig og deler sitt privatliv til oss, og fokuser heller på ditt eget liv. "Disse årene i livet skal være fyllt med kjærlighet, festing og vennskap", ikke å klage på andre sin blogging..
Denne kommentaren ble kanskje mer kvass en jeg mener, men jeg ble bare så frustrert når jeg leste din kommentar..
Maren; Jeg kjenner ikke deg, men likevel er jeg så utrolig stolt over deg. Du greier å dele slike ting som dette med utrolig mange fremmende. Det kreves styrke. Du er veldig sterk!!! Tenk, du er her i dag. Du gav kanskje opp den gangen, og du vil kanskje gi opp flere ganger, (slik jeg har gjort utrolig mange ganger..) , men jeg tror likevel at vi kommer til å ha deg her på jorda i flere tiår til! <3 :)
Hehe. Stor klem fra Amalie
dette fikk jeg virkelig tårer i øynene av å lese..! jeg synes det er så bra at du har kommet deg over den værste perioden du var i, virkelig! blir egentlig litt stolt av deg, jeg. selv om jeg hverken har møtt eller kjenner deg. men ja, jeg er stolt!<3
Maren. Du er så ufattelig sterk som har mot til å skrive om ting som dette på bloggen din. Du er mye sterkere enn du selv er klar over. Det hadde vært så fint hvis du kunne bruke den styrken du har til å være ærlig på bloggen din(du virker vertfall veldig ærlig, men nå vet jo ikke jeg hvordan du egentlig har det. inni deg.) til å se hvor fantastisk du er! Gled deg til den dagen du kan spise hva som helst, uten å tenke på kalorier. Jeg har vært innom bloggen din flere ganger til dagen i over 1 år nå. Du har virkelig et stort talent i å ta bilder, føler på meg at du kommer til å komme langt i livet med bildene dine. Stå på, Maren :-) Alle bloggleserene dine heier på deg!
Jeg blir omtrent helt rørt.. Du er så utrolig ufattelig sterk! Du er en helt fantastisk person. Selv om jeg ikke kjenner deg i virkeligheten, klarer jeg ut av blogginnleggene å se det. Jeg vet at du kommer til å komme deg gjennom det. Selv skader jeg meg selv, og skjønner hvordan du har det.
Kjenner meg alt for godt igjen i mye av det du skriver...men det er likevel mye tristere når ordene kommer fra en annen :( Håper det går bedre med deg:)
Jeg synes du har en veldig fin blogg, men jeg blir deprimert når jeg er innom bloggen din. Kan ikke du fokusere på det positivi i livet, enn det negavite??? Du har jo såå mage mennesker som er glad og vil ta vare på deg, men det virker som du svikter dem! Tenkt positivt, det vinner alltid over det negative. PS Du er sååå pen, skjønner ikke at du vil ødelegge sin fine utseende! (sorry hvis denne kommentaren sårer deg, det er ikke meningen dersom) :)
Hei! Jeg ønsket bare å si at du er helt nydelig i øynene mine. Ikke bare er du sterk, men du er også utrolig ærlig. Fortsett med blogging, for det er du virkelig flink til. Jeg synes du er et virkelig flott menneske og jeg ser på en måte opp til deg og styrken din.
Jeg ville bare si at jeg tenker på deg<3 Stå på maren!
Hei!
Først og fremst vil jeg si at du er utrolig flink i det du gjør her på bloggen.. Jeg er ikke den typen som leser blogger ofte, men når jeg kom over din ble jeg positivt overrasket. Jeg liker virkelig måten du skriver på, og hvor mye du legger sjelen din i det du skriver! (Ja, jeg vet jo at du gir mye av deg selv i og med at du skriver en blogg som handler om deg). Men jeg mener på den måten at det du skriver virkelig kommer inn på personene.. Det blir sittende der! Jeg syntes du er unik som person, og det du gjør er virkelig en fin ting..
Du er annerledes, ikke fordi det du går gjennom. Men fordi du er en av de spesielle her i verden. Jeg syntes du er så flink og talentfull.. Og det er viktig at du får med deg!
Stå på, du er stor inspirasjonskilde for mange.
Hilsen en som kommer til å lese akkurat din blogg ofte!
Glad i deg Maren! <3 Får vondt inni meg av å se dette :(
det er så mye skjønnhet i verden. selv om alt ikke er bra nå så blir det ALLTID bedre uansett! hang in there! alt vil bli bra til slutt. hvis ting ikke er bra, så er det ikke slutten!
og for all del, aldri ALDRI glem at du er fantastisk, akkurat som du er. du fortjener så mye og du må vite det<3 du er god nok!
du er modig maren, jeg heier på deg
Håper aldri du blir som du var på det bilde. uff Maren det så ikke bra ut. Du har vert veldig flink stå på videre maren :)
Veldig bra skrevet. Vi støtter deg <3
Du er så tøff. Syns det er så fint at du blogger om dette, du blogger så fint og ærlig. Jeg elsker bildene dine!
utrolig vondt å lesa dette her maren. men eg håpe aldri du dette så lankt ned at dette blir et valg du tar igjen :( du e ei alt for bra jenta te at sånt ska skje. du fortjene ikje å ha slike vonde tanker å handlinger i live ditt. men håpe virke virke virkelig du aldri aldri finne på sånt igjen! for eg e alt for glad i deg <3 du e ei nydelige jenta, og du e sterk. eg vett smerten invendig kan ver vanskelig og bli kvitt, og at smerten kan fort ta kontroll over kroppen. men det finnes bedre måter, ødlegg heller gjenstander, enn å ødelegg for degsjøl :/
eg har ikje ord. men du har nådd veldi lankt, du har et stykke igjen, men eg har troen på deg<3
kjempe glad i deg!å savne deg
Horfor gjør du dette mot deg selv? Jeg vet det ikke er et enkelt spørsmål å svare på, men prøv å se det positive i det. Du er så nydelig Maren! Jeg er fast leser av bloggen din og du virker som en super jente som har hele livet foran seg. Du er så sinnsykt fin, tenk på alle som har lyst til å ha ditt utseende og dine evner til å fotografere. Stå på Maren, jeg vil deg alt det beste og håper at du en gang blir frisk. Det viktigste er å ikke gi opp!
Off, får vondt langt inni meg av å lese sliketing. Synst det virka heilt uvirkelig at noen kan ha det så vondt, og at legene ikke gjor noe mer?! Stå på, en dag vil du bli frisk og greie å stå på egne ben! En dag kan du gå ut med venner og kose deg, ikke tenke så mye på mat osv. Tenke ofte på deg, og håper du straks vil bli frisk. Husk, Der finst alltid en oppoverbakke som er større enn nedoverbakken, den er berre ikke komt heit endå, men snart kommer den, snart! :)
det er første gang jeg er innnom bloggen din, og først satt jeg og beundret alle de fine bildene (da vil jeg også spesielt nevne den fine headeren din), men så stoppet jeg med dette innlegget og leste .. jeg sitter med tårer i øynene, og har lyst til å si at jeg vet hvordan du har det, men det vet jeg ikke. Jeg kjenner følelsene, men alle takler de på forskjellige måter. Nå kjenner jeg ikke deg, og jeg vet heller ikke hva som er bakgrunnen for alt dette, men jeg håper det ordner seg for deg... hjerteklem til deg<3
Maren, du er en av mine forbilder. Du er sterk og nydelig. Jeg misunner deg men håper du får det bra en gang.. Du klarer det<3
http://blogsoft.no/trackback/ping/34359651
