Ører som ikke hører

Bilde fra mai 2011
Jeg gråter. Jeg gråter innenfra og ut. Ingen vil faen høre på meg. Alle andre hører på hverandre og hva teorien sier er riktig. Men jeg er faen ikke en del av denne faktaboken. Jeg er meg selv, Maren fuckings Vik. Kan dere ikke forstå at jeg ikke er som alle andre under samme kategorien i listen deres. Når jeg sier jeg har det bra, så mener jeg det. Å uttrykke meg er jeg god på. Er jeg lei, trist, forbanna, irritert eller noe, så vil de rundt meg mest sannsynelig få vite det. Jeg kan jo fake, det har jeg gjort et par ganger, men nå er alt virkelig. Jeg har det bra, jeg føler meg fin.
Det eneste som ikke liker er å få høre at jeg ødelegger for resten av familien og at jeg lager et helvete for alle rundt meg. Ansvar vil de at jeg skal ta, men på samme tid så vil de bestemme over meg og min kropp. De sier at så lenge du er under atten og bor i dette huset så kan de bestemme over meg, men samtidig sier de at jeg må ta mer ansvar selv? Hmm, hva i helvete betyr det da? Jeg tilbyr meg å flytte, men da blir det bare masse mer diskusjon.
Neste gang jeg skal til legen blir det bank. Hun har visst snakket med en av legene inne på psyk og "de er veldig beskymra". Serriøst, legger de meg inn, nekter jeg å leve. NEKTER. Jeg verken vil eller klarer et minutt til inne på verdens virkelige helvete. Verken kropp eller sinn hadde taklet det.
Kan de ikke bare se bort fra tallene. Legge vekk bøkene og se meg i virkeligheten. Jeg spiser, mat, mat jeg synes er god. Jeg har energi, jeg har styrke, jeg har livsgnist. Jeg er mer Maren nå enn jeg har vært på mange år. Men likevel vil de staffe meg? Skal de gjøre meg verre igjen med å gjøre det de tror hjelper for meg? Er det lov? De sier de har peiling, men for meg virker det ikke slik. Hva i helvete har skjedd med å ikke greie alle under en kam?
Jeg vil ikke bli innlagt igjen. Det har jeg ikke brydd meg om før. Da handlet alt bare om å komme lengst mulig ned i vekt og spise minst mulig slik at jeg ble sykest mulig. Nå, nå sier jeg at jeg ikke vil inn igjen, jeg vil ikke bli tynnest mulig, jeg vil ikke spise minst mulig. Jeg vil bare være, meg, Maren Vik. Jeg vil holde vekten stabil og fortsette å leve livet. Jeg vil bare at dere skal høre på meg, Maren Vik, ikke på anoreksien, for det er ikke hun som snakker. Hvorfor skal jeg gidde å leve når ingen hører?
...
Håper det går bedre med deg!
Så lenge du er lykkelig, og har et sunt forhold til maten bør det være det som teller, ikke tallene på vekten! stå på du er tøff :-)
Maren.. kjære. Eg hørre, å du vett eg e her, eg har sakt det. sjøl om du suns det e vanskelig å snakka rett te meg, så e eg her, eg dømme ikje, eg e ikje frekk, eg e ikje sur, eg bare lytte, trøste å på best mulig måte få deg i bedre humør. Eg har satt meg opp som bestevenninå de som en grunn.. å då har eg løfter, løfter om å alltid ver der for deg, OK? å eg vil allti ver der for deg. så ver så snill å bruk meg når du trenge meg. for det hørres ut som du trenge meg. Du e nygelig. å de vil bare det besta me deg. sjøl om eg sjønne det de meine e det besta, hørres ikje ut som det besta. Men alt du seie e sant, du bestemme over deg sjøl, så ta kontroll å bli flink, å sterk, å jobb deg frisk. å eg ska ver her me deg heile veien. Men siden de føle du ikje tar møje konn kontroll sjøl me å bli frisk tror de at de vett bedre. Men ring meg, kom te meg, mas på meg. For me ska jobba samen vennen <3
Jeg føler med deg, og håper på at du har det bra. Det er typisk det at de voksene tror de vet mere om en enn den personen selv. Syns du er ei tøff jente,som sier det du mener og føler på bloggen din, go det må du fortsette å være :)
kjenner meg ganske godt igjen i det du skriver.. man får alltid beskjed om å ta ansvar, men ingen vil la deg gjøre det når du først prøver. Alle har sin egen oppfatning av alt og dømmer etter den.. men jeg har troen på deg, du er sterke enn dem ;)
Stå på du vakre, flotte, unike jente!! Du klarer det. Jeg vet du klarer det, og innerst inne vet du det selv også. Ting er i veien og jeg vet hvordan du føler det. Når familie viser seg å være lost-case, og sender deg tilbake til startstreken må du ty til andre! ikke steng deg inne, det er det verste. Vær med andre en kveld. Kos deg, le? gråt? slå i veggen? Du er så sterk. Jeg som mange andre leser bloggen din og følger deg hele tiden. "GOOO Maren" er det eneste som står i tankene mine og jeg, med alle leserne dine i ryggen støtter deg. Du må ikke miste Maren, Maren er den som må kjempe. Hang in there! Du skal nå mål og det vil du :-)
Du er en sterk jente som jeg beundrer. Du er sterk Maren, dette klarer du! Du kjemper, og det skal ikke være lett! Du er flott, unik! Elsker bloggen din og bildene dine, stå på videre Maren! Virkelig!
Alltid utrolig irriterende å føle at noen trur bedre om en selv, det er vi som bor i vår egen kropp og vet hva kroppen vil, men fornuften må selvfølgelig spille med!
Maren Vik er også en fighter! Jeg har troen på at du skal klare og komme deg igjennom alt Maren. Ingen har fortalt at livet skulle være enkelt og leve, men mange har fortalt at det er verdt å kjempe seg igjennom det. Vanskelig og se i sånne tider som du står i nå, men bra og se i ettertid!.
STÅ PÅ!
utrolig vondt å høre at du har det slikt, jeg håper du og de kan komme til en enighet som blir til det beste for deg. Det er tross alt deg det er snakk om og valgene som blir tatt har jo aller størst påvirkning på deg, så jeg håper det løser seg på best mulig måte for deg Maren!
Vondt å høre at du har det sånn, noe som hjelper er å tenke på det positive med deg selv! Jeg selv syntes du er kjempepen, flink til å sminke deg, flink til å ta bilder og er veldig flink til å skrive. Alt du skriver, virker som om det kommer fra en roman som en verdensberømt forfatter har skrevet. Selvom du bare skriver noen få ord, blir jeg rørt av hva du skriver. Virker som hendene dine, og tastaturet ditt er magisk. Lykke til videre Maren, du skal vite at jeg støtter deg fult ut, og forstår akkurat hva du mener!
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver! (Life is a bitch). Irriterende at når du føler deg bra, maser de forsatt, ikke sant? Det beste er at du har det bedre på mange måter nå, glad for å høre det! :) det er veldig dumt når folk rundt deg forteller deg hva du skal gjøre og når familien din bare er skuffet over deg, jeg vet hvordan det er. Men du kommer deg igjennom det! Og en dag vil det ikke bry deg at du går opp i vekt heller. Stå på! Jeg tror på deg! Du er veldig flink å skrive også! Jeg er totalt fan av bloggen din ivertfall!
Jeg føler virkelig med deg. Jeg vet litt hvordan du har det. Jeg setter pris på at du er så åpen om det. Min søster hadde \ hat Crohns. Hun lå døden nær, og nå som hun er på bedringens vei er det ingen som forstår hva hun vil.
Jeg liker bloggen din!
http://twitter.com/#!/JensNorsted
Du er en herlig og ærlig! Jeg synes du er sterk, og jeg har stor medfølelse for at du føler folk ikke forstår deg.. det kan ikke være lett å være deg det siste året, der alle skal si og mene som mye om deg!
Må bare si at bloggen din er så fantastisk, elsker bildene dine <3
Har ikke kommentert så mye, men er fast leser! Høres sikkert at for dramatisk og orginalt(de to ordene passet ikke sammen, men jaja)
Vi er her for deg!
du beviste nettopp at du skal leve. lenge :)
Om du føler deg glad, så er du glad.. da skal ingen tvile på deg! Dessuten, så lenge vekten din er stabil så er det kjempe bra! Du kommer deg gjennom det, du er sterk! Du har faktisk kommet så langt som tll nå! Jeg sier jeg har det bra til alle rundt meg fordi da slipper jeg spørsmål, men øynene kan vise mye. Du ser bra ut!
<3
Du er sterk! Så på og fortsett med å være deg selv!
dette var utrolig trist å lese. det at ingen hører på deg er helt forferdelig, rett og slett. håper det går bra med deg <3
Kjære kjære Maren... jeg har så forståelse for hvordan du føler det, og det vet jeg at behandleren din og familien din også har. De vil IKKE at Maren skal forsvinne, de vil at sykdommen skal forsvinne - de vil ha Maren tilbake. Den livsglade, beskymringsløse, friske, lykkelige Maren som ikke får dårlige dager fordi mat, kropp, vekt og utseende er i fokus. De er såklart bekymret for deg, selvom du tar flere steg i riktig retning - så ser de jo også (og det kjenner du vel på selv også?) at de destruktive tankene er der ofte. De vil ditt aller beste, og det er du sikkert dritt lei av å høre.. sikkert så drittlei at du ikke tror på det lengre! Men det er helt sant!
Har behandleren din utarbeidet en plan for deg? Og da mener jeg ikke FOR deg, men sammen med deg! Hva DU vil? Hva Du ønsker? Hva DU tenker er en fin måte å møte utfordringene? Og sammen finne en løsning som fungerer for deg, og som samtidig har støtte i en person som kan mye om akkurat det å skulle hjelpe deg å bli frisk igjen! Har du mestringsstrategier? Har du noe som kan hjelpe deg når du merker at du er i fred utenfor stupet igjen? På meg virker det som om du klatrer og klatrer.. tviholder deg fast, men så er det så forferdelig lett å skli ned noen hakk igjen.. hva kan du gjøre når du sklir?
Jeg håper virkelig Maren at du kjenner på at du innerst innerst inne vil bli helt frisk... det finnes ikke noe halvveis eller nesten frisk... det er bare en del av veien du må gå. Helt frisk, og fri for tankene som ødelegger deg og fremtiden din!
Masse masse lykke til Maren. Jeg får så vondt i hjertet av å lese det du skriver- jeg ønsker deg absolutt alt godt! Klem**
<3
Håper at du får ordnet det<3 stå på videre!
Så lenge det går på frem og du ikke lengre tenkerr på å gå mest mulig ned i vekt synes jeg de rundt deg bør vise at de er stolte over den du er!
Men samtidig - om du er undervektig er det nok best å legge på seg litt til. Det er sunn fornuft.
Men det er ikke det alle bør fokusere på - hovedfokuset bør jo ligge på at du er på veldig god vei til å bli frisk <3
Huff.. Snakk med legen om det, si akkurat det du skrev her!
Føler med deg, men hugs at dei vil deg det beste. Å bli frisk frå ein slik sjukdom er vanskeleg, for alt ein har "lært" skal motbevisast. Håper du greier å bruke styrken din på ein positiv måte - på å bli frisk.
Huff, Maren! Du kan jo prøve å snakke med legen/psykologen om det? Det du skrev her?
Jeg er fortsatt en stor beundrer av deg! Du er så UTROLIG sterk! Du kommer til å klare alt en dag, Maren, fordi du er så innmari sterk!
huff, dette høres ikke bra ut Maren! Jeg skjønner hva du mener og det er vanskelig, men alt ordne seg for snille jenter som jeg sier! Jeg har lest bloggen din nå en stund og misunner deg den styrken du har! Du er utrolig sterk og kommer deg igjennom ting og har allerede gjort det! Du kommer til å klare dette, fordi du er så sterk som du er! Jeg tror på deg:)
<3
Dritt leger, de skjønner ikke mye somre tror, legge deg inn igjenn, så dreper de et verdifullt menneske! Forbannande dritt mennesker!
♥
Jeg skjønner så UTROLIG godt det du sier! Det å være innlegt er et sant helvette, og jeg har også tenkt at det er bedre å være død enn å være lagt inn. Håper du slipper!
Stå på Maren! du skal vinne dette!
For et par måneder siden tok mamma meg på fersk gjerning en dag jeg var inne på badet etter middag. Hun ble helt fra seg og kjeftet på meg i noe som virket som en evighet. Hun truet med å sende meg til psykolog og sa at i verstefall skulle jeg legges inn. Jeg har lest bloggen din en stund og deler derfor dine oppfatninger om innleggelse. Jeg ble kjempe redd. Ikke bare fordi jeg ikke ville bli frisk, men også fordi jeg ikke ville føle meg unormal og syk. Jeg ville ikke prate med noen om det jeg følte. Det er mine tanker og min kropp. Vi gikk igjennom flere undersøkelser hos legen og han kom frem til at jeg hadde tendenser til bulimi, men at jeg også hadde en for liten mageklaff som førte til at jeg fikk sure oppstøt. Han sa jeg skulle få en sjanse til å gå på syredempende tabeletter i et par uker til. Hvis jeg fortsetter å kaste opp vil jeg bli sendt til psykolog. Nå sitter jeg her og vet ikke helt hva jeg har tenkt til å gjøre. Men jeg vet at jeg vil være frisk, at jeg vil være glad og forøyd med den kroppen jeg har. Du er en stor inspirasjon Maren, og jeg beudrer styrken og ærligheten din. Folk rundt deg hører ikke etter fordi de ikke tror du er i en posisjo til å tenke for deg selv. Men ikke gi opp! Selv om du blir lagt inn igjen må du fortsette å være sterk. Ikke for lesernes skyld eller familiens skyld, men for din egen del. Du fortjener å være lykkelig Maren! Jeg håper alt går bra og at du fortsetter i den positive retnigen bloggen din har hatt de siste månedene. Ha tro på deg selv!
du vinner dette. det kan virke umulig, som du har alle odds mot deg- men selv der det er mørkest finnes det lys. du er ikke alene om dette, og du vil klare deg bra. noen dager virker som et helvete, som om alt og alle går mot deg. du lurer på om du er alene, tror du ikke er elsket og god nok. jeg vet hva du går gjennom...
du er perfekt, akkurat som du er. du trenger ingen forandringer. menneskene rundt deg er redd for å miste deg, og husk de elsker deg og er bekymret. lykke til videre:-)
Jeg har så lyst til å dra til deg å gi deg en klem.
Hold motet og håpet oppe og prøv å vær postitiv så skal du se at det blir bedre! Jeg synes du er tøff som skriver alt du mener og føler rett ut på bloggen din, stå på!
Huffda.. Hørtes virkelig ikke bra ut. Er ikke så mye en kan si, men du har iallfall min støtte. Vet selv hvor fortvilende og frustrerende det er når ingen tror deg når du sier at du har det bra. Du er en utrolig sterk jente, og du kommer deg gjennom dette! Innleggelse eller ikke.
jeg satt akkurat og tenkte det samme i ditt forrige innlegg. tall betyr ingenting hvis du personlig har viljestyrke til å fortsette videre, så lenge du prøver, for det er det som virkelig har ALT å si, det er din egen kraft. tallene får kommer som utviklingen kommer. ingen kan forvente at det kommer over natten. jeg har lest bloggen din utrolig lenge, og for meg virker det som om du bare blir sterkere og sterkere, og jeg har stor tro på det, jeg vet at du kommer til å få det fint en dag, det vet jeg. ta din tid. du er sterk. jeg tror jeg på deg.
Du har satt ord på det umulige, det er akkurat slik jeg føler det. Jeg er meg og hvorfor kan de ikke bare høre på meg og ikke spiseforstyrrelsen, og la meg leve et vanlig liv og gjøre det jeg elsker. Hva skal man gjøre da? Gi opp eller fortsette å slåss.. Håper du velger det som er rett, jeg støtter deg
Urettferdig, at de ikke hører på deg, Maren. Og ikke sykdommen! Hater når ingen trur meg, når jeg sier at jeg har det bra! Det er greit, alt går i berg og dalbane, men kan de ikke bare høre på meg de dagene jeg sier jeg har det bra?
Ønsker deg det beste Maren!
Du er så sterk!
Jeg får gåsehud.. du skriver så sinssykt vakkert! STÅ PÅ !! Har trua på deg!
Stå på Maren dette skal gå din vei. Lykke til :)
Jeg skjønner du har det vondt. Flere har det som du har det nå, og jeg selv har faktisk hatt det like ille. Men er det ikke på tide å skjerpe seg litt?
Håper det går bra med deg nå! <3
Veldig triist og lese :-(
håper det kommer til å gå bedre, stå på !!
du er virkelig nydlig og jeg elsker bildene og bloggen din :)
Du e så strek, og fin! stå på, så håper eg det ordne seg for deg <3
Du er virkelig en sterk jente. Kjenner meg litt igjen i det du sier. Du er reflektert og det virker som du er godt med følelsene dine! Ikke la noen stoppe deg i å leve livet, for du lever akkurat livet DITT bare 1 gang.
Jeg håper virkelig de leser dette innlegget og innser at de må høre på DEG!
Som om jeg skulle skrevet det selv...Vi er virkelig like oppi hodet :O
Jeg håper de begynner å høre på deg!
Jeg vet langt i fra hvordan du har det og hvordan du føler deg..
men jeg føler med deg og jeg synes at du er utrolig sterk som har vært gjennom så mye!
jeg ser deg av og til når jeg skal ta bussen hjem fra skolen å da blir jeg utrolig glad! :) jeg synes du er veldig modig som tørr å blogge om hvordan du har det!
Håper du blir bedre, det fortjener du!
Hvem er det som har bestemt at noen har rett til å bestemme over deg?
Jeg er 110% sikker på at det som skapte oss mennesker ikke hadde tenkt seg at vi skulle velge ut folk som er bedre enn andre til å bestemme over de som har et problem, en fobi, en sykdom, en forstyrrelse, en utviklingshemning, hjerneskade, etc.
Du må bare virkelig IKKE bry deg om det de sier, Maren. Få dem til å lese bloggen din eller noe.
Du skriver otroligt bra och man blir berörd av dina ord. Du verkar vara väldigt stark och jag hoppas att allt blir bra med dig. Kram.
Vennen <3 Eg hørre på ka du har å sei, og du kan komma å snakka med meg. Det blir forferdeligt for oss og hvis du blir innlagt igjen, men du må prøva å ikkje tenka sånn. Det ska ikkje skje, du ska klara dette her! Eg e så utrolig stolte øve deg, for du e så fantastisk sterke og gode :-) eg vil du ska veda at eg alltid vil ver her for deg, for eg e så utrolig glad i deg :-)
Føler med deg kjære deg! utrolig trist! men det som teller er at du er en mye bedre persjon enn dem som ikke hører på deg. Du skal leve for det maren! det beviser bare at du er mye sterkere pystisk enn dem!
åååhhh gud som jeg kjenner meg igjen. Jeg kjenner akkuratt den følelsen du har. Jeg er i samme situasjon som deg, men har heldigvis kommet litt lenger. Jeg har nå skjønt det jeg ikke skjønte før, at legen faktisk har rett. Jeg må gå opp i vekt for at blodprøvene skal bli bra. Nå pumper hjertet mitt sakte, og for å gjøre noe med det, må jeg opp i vekt. Spise mer. Det må du også. Bli ferdig med dette, Maren. Og når alt er bra, kan du forme kroppen din som du vil. Da kan du trene, bytte ut fett (noe du kommer til å ha minimalt av resten av ditt liv) med muskler. Det er hvertfall min motivasjon.
Jeg er sikker på at vi skal klare det begge to! selvom vi ikke har lyst.
åå maren :(
forsett med å vis ka du føle, ingenting e værre enn å ver fake å lata som! stå på, du e utroli sterke! du e den maren vik eg virkeli e glad i, å som eg allti vil ver der for <3
Dette var veldig sterkt å lese... Håper folk hører på det du sier fra nå av. Men hugs på at det sikkert er mange som bryr seg om deg og er redd for at det skal gå galt igjen.. Uansett, du er fantastisk sterk!
Hold ut, Maren! jeg leser bloggen din hver dag og jeg ELSKER DEN (på riktig måte) : )
Jeg studerer til å bli sosionom, og får 2. klasse nå, og vi lærer så mye om teorier og bøker og sånn og sånn, men ejg er helt enig med deg! Hvis vi som helsearbeidere skal klare å hjelpe andre mennesker kan vi ikke se på teorier og gå etter bøkene! Man er nødt til å se personen for hva den er! Ikke hva bøkene og teoriene sier! Ikke gi opp enda! Hold ut i iallefall 1,5 år, så sal jeg komme å hjelpe deg :P Neida. Men har du fortalt det til hjelpepersonellet, og din mor hva du vil, og ikke vil? Slik at de kan se det litt mer fra din side? Og så et spørsmål til deg selv som du må tenke over. det du vil, er det noe du vil for å bli frisk, det du tror kan hjelpe deg å bli frisk? Eller er det noe du vil fordi det er lettest, og raskest, og til ditt behag? Jeg mener ikke at du ikke prøver å bli frisk, men at av å til gjør man seg blind fordi man er langt nede eller ikke føler seg bra! jeg sliter selv, ikke med mat, men med depresjon og angst, og jeg har mange ganger måtte ta meg i dette, når jeg sitter i klasserommet og lærer om det. Enda så sårt og vanskelig det kan være og frusterende og alt det der, så kan det være det er best, for deg, å legges inn, men fokusere på andre ting. Kanskje ikke tenke på hva du ikek vil oppleve der, men hva du vil oppnå? Hva du får til?Prøve å sammarbeide med dem og ha klare mål og være åpen mot dem. Med en gang får du mer kontroll over situasjonen hvis du åpner deg for dem, og ikkes tenger deg inne! Men jeg skal ikke si/skrive noe mer om deg og ditt nå, for jeg vet jo ikke noe om din situasjon så da kan jeg ikke si noe, men hold ut! Du er flink!
Hilsen er daglig leser som gleder seg til å lese bloggen din!
Skulle ønske jeg var like modig som deg! Selvom det ikke alltid går den rette veien, så ikke gi opp. Vet det ikke er enkelt, men det eneste man kan gjøre er å tenke positivt, og ville vinne kampen. Jeg vet at alt kommer til å ordne seg for deg, samme måten som alt ordnet seg for meg. Det tar tid, oppturer og nedturer. Bare ha motet oppe! :)
Kjenner meg igjen i mye av det du sier der. Bortsett fra at jeg ikke har vært innlagt. Mamma prøver å bestemme over når og hvor mye jeg skal spise, uansett hvor mange ganger jeg sier at jeg bestemmer selv over min egen kropp. Vi er begge 17, om under ett år er vi 18 og da bestemmer vi hvertfall det selv, de burde la oss prøve. Jeg spiser lite, men ikke lite nok til at det er farlig, mener jeg.
Du er så ung og vakker, ikke vær så streng mot deg selv :) Du vil komme igjennom det, det tar bare litt tid :)
Du er sterk Maren :) du har kommet langt. Stå på :)
du skriver veldig bra! elsker bildene dine. de sier ofte mer enn tusen ord...
http://blogsoft.no/trackback/ping/33748565



