Fiasko
Hva er det jeg gjør feil? Er jeg slik en taper som tankene mine sier til meg at jeg er?
Dagene mine er blandede, veldig blandede. Lykke og følelsen av at ting går bra kan plutselig gå over til en ubeskrivelig mektig og ond følelse om at jeg ikke orker mer. Jeg har ikke ønske om å ta mitt eget liv, men jeg vil bare ikke leve lenger. Slik har jeg hatt det en del år nå, men man skulle tro det skulle forsvinne etter hvert? Når jeg har det bra, har jeg det veldig bra. Jeg kan gå rundt å smile og le litt for meg selv. Jeg tenker at ting er så utrolig lett og vakkert, men også så vanskelig og vell, ikke så vakkert.
Ting inne i hodet mitt får meg til å gjøre ting, ting det kanskje er unormalt å gjøre. Jeg vil ikke, men jeg må. Må. Jeg hiver stadig etter pusten, men det kommer nok av at jeg må kjenne hvordan det er å holde den.
En frykt jeg har fryktet de siste årene jager meg.
Når jeg begynner, vil jeg noen gang klare å stoppe? Hvorfor stoppe?
nytelse - dårlig samvittighet
får tiden til å gå - stjeler tid
metter - metter...
Hva gjorde jeg før for å styre meg? Har jeg glemt det? Har jeg virkelig glemt det, å leve?
...
kan du få litt større skrift på bloggen din :P?
Nydelig skrevet, Maren, men også veldig trist å lese...
Jeg håper du får det bedre en dag, det gjør jeg virkelig.
<3
Håper du blir bedre en gang.. Det blir du sikkert, fordi du er sterk! Utrolig sterk, er du! Hold ut, du greier det! Du er flink!
sterke ord. Stå på, du er helt fantastisk og fortjener kun det beste! (forhåpentligvis vil du snart skjønne det selv også) <3
Lenge siden jeg har kommentert nå. Jeg vet ikke hvorfor, lenge siden jeg har sjekket innom bloggen din også. Men jeg har tenkt på deg, Maren. Selv om jeg ikke har sjekket innom, før sjekket jeg innom hver dag, nesten hver time, bare for å sjekke hvordan det gikk med deg. Hva du hadde skrevet, og bildene du legger ut, er kjempe fine. Og ossen du skriver. Jeg elsker bloggen din. Og jeg unner deg det beste, Maren! Og selv om det er masse ulemper nå, så vet jeg hvordan du har det. Humøret går opp å ned, helt likt hos meg. Du er kjempe flink, stå på! Du er mitt forbilde!
Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du redigerer bilder!
Ønsker deg alt annet enn dette! Jeg håper virkelig at en løsning vil åpne seg for din del, for du virker som en fantastisk person, og du fortjener det så utrolig mye!
Kjære Maren!
Det du beskriver er så ufattelig vanskelig for oss utenforstående å skjønne. Du er liksom alt vi bare kan drømme om å være, nydelig vakker og særdeles begavet innefor så utrolig mange områder. Ønsker av hele mitt hjerte at du også ser dette en dag!
maren
det du skriver er kjempe bra! men sefølgelig veldigt trist... jeg kjenner meg igjen av masse du skriver, og det er en god men trist følelse å vite at du ikke er alene. du er ikke alene maren! ikke gi opp, det kommer alltid et lys i enden av tunnelen, du må bara gå et stykke før du kan se det.
forferdelig leit å lese. Jeg har virkelig troen på at du kommer deg ut av dette, det har jeg også sagt tidligere. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver, så du er ikke alene. Tenker på deg. Lykke til!
Du er så flink til å skrive, det er nesten skremmende! det er mer skremmende det du skriver her! hvordan skulle verden vært uten deg? du tenker kanskje at den hadde ikke merket om jeg hadde vært borte, alle problemene hadde blitt borte sammen med meg.. men du! folkene som er glad i deg hadde blitt så lei seg! og alle de utrolige skjønne bildene av deg, og hvordan vi lesere har blitt kjent med deg gjennom denne bloggen er utrolig! Du virker som en solstråle når du har det bra, og du kommer til å bli en utrolig flink fortograf, det er du jo allerede, tenk hvordan du kommer til å ha utviklet deg om 10 år?!
Du klarer det Maren, du er sterk, MODIG, flink på så mange måter.
Lykke til kjære deg!
Jeg har lest bloggen dinen stund og har sjønt at du ikke har det så bra, menjeg har troen på deg, at du klarer dette!
"everything will be ok in the end
if its not ok its not the end"
http://zebrana.blogg.no/1290714257_hvorfor_jobber_vi_imo.html
Jeg kjenner meg igjen det som står over her. Jeg har ikke hatt det like lenge som deg, men det siste halve året har dagene mine vært skikkelig blandede. Hvorfor vil jeg ta mitt eget liv? spør jeg megselv. Svaret er vel at jeg ikke vil ta mitt eget liv. Jeg vil bare ikke leve lengre.
Hive etter pusten ja.. Det vet jeg godt hvordan er :/ sliter veldig med angst og går å drar pusten hele tiden. Er ofte så opphengt i det at jeg ikke klarer gjøre noe. Jeg har glemt hvordan det er å leve.. Blir så oppgitt over det. Jeg er kjemperedd for å dø men samtidig har livet mitt blitt så trist og ikke-eksisterende.. Godt og ikke føle seg så alene. Takk for at du deler tankene din! Klem. <3
Hei Maren...Er ei jente på 28 år, som leser bloggen din av og til. Vil bare fortelle deg at jeg har slitt med angst store deler av livet mitt, og har de siste årene funnet ut at jeg har en bipolar lidelse. Dvs at jeg i det ene øyeblikket kan være strålende glad, og lykkelig for å være i livet, men i det neste øyeblikket kan jeg være KJEMPE trist, og ikke . ønske å leve i det hele tatt.
Jeg vil bare fortelle deg at ting er så utrolig MYE bedre nå, enn da jeg var 16 år. Husker jeg tenkte mye at jeg syns det var slitsomt å leve hver dag KUN for å håpe at morgendagen blei bedre. Og jeg ville ikke leve jeg heller, men jeg ville heller ikke dø. Var i en mellomfase VELDIG lenge, hvor jeg hadde en knute i brystet som ikke ville gå bort.
Nå i en alder av 28 år, ser jeg alt mye klarere. Og har blitt mye mer bevisst, og takknemlig over det jeg har. Jeg har fått en fantastisk ektemann, og en nydelig sønn som jeg lever for, men mest av alt jeg lever for meg selv!!
Jeg vet det ikke er noen trøst, i og med at det DU føler nå er såå sterkt. Men, jeg lover deg, DET BLIR BEDRE!!
Klem fra
Marianne.
Hei Maren. Jeg må legge igjen noen ord her til deg, for du er jo så nydelig og jeg ønsker deg alt godt. Det du beskrev og slik du beskrev det, det var akkurat som om jeg skulle skrevet ned meg selv nå om dagen. Å skifte modus på den måten er skummelt syns jeg, og jeg tror det har mye med mat og vekt å gjøre for min del.
Lykke til videre. Fortsett å ta bilder og blogge - du er kjempeflink!
Hei Maren. Jeg må legge igjen noen ord her til deg, for du er jo så nydelig og jeg ønsker deg alt godt. Det du beskrev og slik du beskrev det, det var akkurat som om jeg skulle skrevet ned meg selv nå om dagen. Å skifte modus på den måten er skummelt syns jeg, og jeg tror det har mye med mat og vekt å gjøre for min del.
Lykke til videre. Fortsett å ta bilder og blogge - du er kjempeflink!
Hei ! Jeg er en jente på 15 år som selv har litt problemer med mat. Jeg tenker ofte på hva jeg spiser, og får dårlig samvittighet om jeg spiser "for mange" kalorier. Jeg vet at jeg ikke er tykk, og jeg vet at jeg heller ikke er for tynn. Jeg klarer allikevel ikke å riste av meg trangen til å spise mindre. Når jeg leser bloggen din snur derimot disse tankene, og jeg blir minnet på at jeg ikke trenger de. Takk for at du deler dine tanker mer oss!
Jeg synes forresten at du er utrolig pen, og du tar nydelige bilder!
Jeg veit hvordan det føles.. <3
Stå på videre<3
Hei, Maren!
Jeg har lest bloggen din en stund. Jeg har aldri slitt med det samme som deg, men andre ting. Ting som har fått meg til å ha det vanskelig, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg har gått rundt og følt meg mindre og mer ubetydelig enn jeg tørr innrømme at jeg har følt meg. Men tro du meg, du kommer til å vokse enormt på dette. Veien er ikke enkel, men det å ha det vanskelig, gjør også at du kan sette mer pris på gode ting. Jeg tror ikke du har glemt å leve, eller glemt hvordan du styrer deg selv, jeg tror heller at du er i en helt annen fase i livet. En fase du kanskje må takle annerledes enn du har takla ting før.
Lykke til med alt videre! :)
http://blogsoft.no/trackback/ping/33483608
