photo blogg1_zps88a728de.jpg

Navn: Maren Vik
Alder: 19år
Sted: Sandnes
Mail: marenviks@hotmail.com



Follow on Bloglovin




0

Georgia

16.10.2014 / 19:05 Foto - Comment -



 







vi er på klassetur i Georgia! det er helt fantastisk her! jeg elsker livet her! jeg vil ikke hjem!

 

nordlending

08.10.2014 / 13:45 Foto - Portrett - Comment -






jeg lager alltid avtaler med folk, og de lager med meg. når vi tilfeldigvis møtes i butikken, sier at vi må finne på noe en gang, siden "det er så lenge siden sist!". Andrea er annerledes. vi planlegger noe, og så gjør vi det, nesten med en gang. jeg tror ikke det går ann å krangle med henne, har ikke prøvd heller. 

 


håper du likte det.

07.10.2014 / 21:04 Blogg - Comment -


lagte fokost til bror min i høstferien. tror han likte det.

 

deilig å være hjemme i Sandnes en uke. fikk treffe fine folk som jeg hadde savnet mer enn mest. vi drakk oss greit fulle noen kvelder og lo og gjorde dumme og kjekke ting. innser hvor glad jeg er i dem når jeg er så lenge borte fra dem. de sa de hadde savna meg også, det føltes godt.

rart at vi er blitt så voksne nå. vi kan liksom egentlig gjøre hva vi vil. vi bor ikke hjemme, vi går på byen i helgene, vi gjør de tingene voksne gjør. jeg er ikke voksen, jeg er alt for lav til å være ekte voksen og jeg har dessuten har alt for små pupper.

 

selv om det var dumt å reise fra venner og de andre tingene som er fine med hjemme, så var det veldig godt å komme hjem til skolen igjen. sengen min her er så utrolig mye bedre enn sengen min hjemme. eller, jeg ligger jo aldri i sengen min hjemme da. ligger som regel på sofaen min. den er skikkelig vond å ligge i, så jeg vet ikke hvorfor jeg alltid ligger der..

blind

01.10.2014 / 19:04 Blogg - Comment -



 

 




 

avstanden mellom livet og døden er så uendelig liten. 

så liten at hvert minutt, kanskje til og med sekund kan avgjøre, alt.

hadde jeg ikke gjort det jeg gjorde for en uke, en måned, et år siden, hadde jeg kanskje ikke vært her i dag. hadde jeg ikke gjort det jeg gjorde i går, hadde jeg kanskje heller ikke vært her i dag.

 

er det mulig å sitte så lenge å se på en blomst at du kan se den vokse? kan man se det med øynene at den utvikler seg, forandrer seg? håret på hode har blitt lengre, men jeg har ikke fått det med meg. hvordan er det mulig å ungå å legge merke til noe som forandrer seg før det plutselig slår deg i fjeset. jeg må klippe panneluggen igjen.

mens tiden går

01.10.2014 / 13:08 Blogg - Comment -


 


 




nina, nina, preikesolen, thea og marie, preikestolen



thea & marie

15.09.2014 / 19:58 Foto - Comment -



<33333<33<3

 

vilde

03.09.2014 / 10:38 Drawings - Comment -





hun heter @monobrynjenta på insta

20.07

27.08.2014 / 20:07 Foto - Portrett - Comment -





Her om dagen sovna jeg med tyggegymmi i håret. nå har jeg en ganse kort hårlokk bak øret.

fine dager

26.08.2014 / 14:48 Blogg - Comment -



Jeg er glad jeg har fine, rare, kule naboer her. Føles som jeg har kjent de mer enn en uke. 

(Sengene her er seriøst veldig kjempe gode. Adri sovet så godt i mitt liv.)

 

jenter

23.08.2014 / 21:49 Drawings - Comment -



bangs

23.08.2014 / 19:47 Blogg - Comment -

 

 

 

 

 

 



i går klippet jeg lugg for å skjule tre kviser i pannen.

 

ingen frihet til å være ensom

20.08.2014 / 18:12 Foto - Comment -







    Jeg bor ikke hjemme nå. Jeg kan ikke gjør som jeg pleier. Isolere meg og være usosial er uaktuelt. Det er deilig å ikke ha friheten til å være ensom lenger. 

camilla

13.08.2014 / 10:36 Foto - Portrett - Comment -






b-day

11.08.2014 / 15:17 Mat og godsaker - Comment -

 

Nå er jeg liksom, voksen, på ekte liksom? Jeg fyller 20 år i dag.

I dag er det også seks dager til jeg flytter ut, i alle fall for et år. Jeg gleder meg, men jeg er redd. Eller kanskje ikke redd, heller spent. Kommer alle til å hate meg? Kommer jeg til å hate alle?

Jeg må vaske klærne mine selv. Det blir nok noe av det vanskeligste. Lærte meg det sånn halvveis for noen dager siden, men det er så mange forskjellige pulvere og såper og knapper og grader. Kan jo ikke gå å huske på alt det, har nok å huske på.

Hjemlengsel? Helt ærlig er jeg nesten sikker på at jeg ikke kommer til å få det. Har ikke noe særlig å lengte etter.

Har egenlig ikke noe særlig liv.

 

Siden jeg har bursdag laget jeg vafler, til bror min. 

Ha en fin dag, det skal jeg.

 

   

cute xD

10.08.2014 / 18:20 Foto - Comment -






<3

på skyer

10.08.2014 / 13:13 Mat og godsaker - Comment -




Til bror.


pannekaker:1 egg, 2 ss kesam, 3 ss mel, 1 ts bakepulver, et par dråper steviosa (karamell, var det jeg hadde, men du trenger ikke tilsette dette)

- bland & stek i smør eller olje

smoothie: 2 håndfuller frossne jordbær, 2 dl Aloe Vera Drikken, 2-3 ss kesam, et par dråper steviosa

- mix

 

(pancakes: 1 egg, 2 tablespoons quark/yoghurt, 3 tablespoons flour, 1 teaspoons baking soda. Mix & fry inn butter or oil. Smoothie: 2 handfuls of frozen strawberries, 2 dl "Aloe Vera drikken", 2-3 tablespoons quark/yoghurt. Blend.)

 

08:35

10.08.2014 / 08:35 Drawings - Comment -



02:17

10.08.2014 / 02:17 Drawings - Comment -


vurderer å legge meg

 

fresh

10.07.2014 / 11:04 Foto - Comment -







en dråpe i havet

09.07.2014 / 14:40 Blogg - Comment -

Bare en dråpe i havet?

Jeg har ikke visst hvordan jeg skal formulere meg, forklare meg og fremstille meg selv på en bra måte den siste tiden. Er redd for at det jeg sier og tenker kan påvirke andre og til og med påvirke meg selv på en dårlig måte.

Jeg har det bedre nå enn jeg hadde det for noen måneder siden. Jeg har ikke lenger tanker hver dag, hver time, hvert minutt om å la meg selv slippe all smerten, bare bli ferdig med alt og bare forsvinne. Selv om tanken fortsatt kommer fra tid til annen, så er det ikke noe som styrer hverdagen min. Jeg klarer å smile, jeg klarer til og med å le. For to måneder siden trodde jeg virkelig ikke at jeg kom til å klare det. Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg kom til å overlevde dette skoleåret, bokstavelig talt. Men nå gjorde jeg heldigvis/uheldigvis det.

 

Jeg har tenkt mye i det siste, som vanlig, jeg tenker jo alltid mye. Vet ikke alltid hva jeg tenker på, jeg vet egentlig jo ingen ting.

Jeg vil så gjerne ha svaret på alt. Hvorfor er jeg her? Hva skjer når jeg ikke er her? Er det en mening med noe som helst?

Jeg tenker på verdensrommet, på alt vi aldri kommer til å finne ut av, på livet, på døden.

 

I vinter gikk jeg ikke ut av huset på over en måned. Lå bare inne, gråt, så i veggen. Orket ikke dusje, kle meg eller ta vare på meg selv. Så ikke vitsen med noe som helst egentlig. Ute var det mørkt og trist hele tiden, pæra inne på rommet mitt hadde gått, men jeg orket ikke bytte den. Det var mørkt og det skulle forbli mørkt. Det var virkelig ikke noen vei utav det denne gangen. Nå var det virkelig helt svart.

Hvorfor var jeg her enda da? Hadde jeg ikke fått nok?

Å leve for å ikke bli husket som en egosistisk, kravstor og feig jævel som lot familie og venner sitte igjen med sorg og skyldfølelse for at jeg ikke hadde det bra nok. Å leve for andre enn seg selv er slitsomt. 

Ville noen lagt merke til at jeg var borte? Var jeg spesiell nok til at noen ville huske meg?

Ville de blitt lei seg?

 

Mindre sjanse for å si noe man angrer på, større sjanse til å tenke noe man angrer på. 

Mindre sjanse for å le, større for å gråte. 

Alene.

Da jeg var ti år sa ei jente til meg,«du har tykke lår, maren.»

Vandrer alene i parken med den eneseste busksa jeg føler meg komfortabel med å gå med. Later som jeg hører på musikk, men egentlig hører jeg på fuglene. Øreproppene skal gjøre det vanskeligere for for folk å snakke til meg, og jeg kan late som jeg ikke hører dem. Ikke at noen vil snakke med meg da, men.

Savner og ønsker, det er det jeg alltid gjør. Mest av alt skulle jeg ønske jeg var noen andre, eller noe annet, helst en fugl. 

Savner å ikke gråte av refleksjonen av meg selv. Selv om jeg tror jeg alltid har gjort det.

Nitten år, og jeg, maren, har fortsatt tykke lår.

Skulle egentlig ønske at jeg ikke gikk alene.

 

Jeg skulle så inderlig gitt livet mitt til noen som ønsket det mer enn meg, som fortjente det mer enn meg. Likevel ser jeg mer lys enn på lenge, men fortjener jeg det? Hvorfor skal jeg smile når jeg vet at det er mennesker som ikke har mat, husly og folk som er glade i dem? Hvordan i helvette er det mulig å være glad når jeg vet det er så mange som lider? Dette får meg også til å tenke på at jeg ikke har noen rett til å være lei meg. Jeg har jo ingen ting å syte over, jeg har jo alt jeg trenger og mer. Er det ikke nok for meg? Er jeg så kravstor?

 

Ligger på brygga, ligger og bare er der, bare eksisterer. Ikke en eneste skoleoppgave som skal leveres, ikke en avtale jeg må møte opp til, ikke noe jeg må gjøre. Jeg kan bare ligge der og bare se. Det har jeg gjort mye i det siste, sett. Ser på hvordan vinden beveger bladene, hvordan bølgene forsvinner opp i sanden, himmelen, alle detaljene jeg ikke har lagt merke til, eller ikke har hatt tid til å legge merke til. Jeg lurer på om det vannet jeg tar opp i hånden min, om akkuratt disse vannmolekylene, har berørt hånden min før. Eller kanskje hånden til ei lita jente på andre siden av verden.

 

Jeg har alltid tenkt at en dag vil jeg våkne opp fra denne drømmen, og jeg er egentlig fortsatt et lite barn. Jeg vet til og med hvordan jeg ser ut når jeg våkner og hva jeg har på meg. En kjole i grønt, lys i håret, myke runde barnekinn og store blanke øyne. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare sånn. Da må jeg leve hele livet på ny, oppleve de samme tingene, og om jeg vet alt jeg har i vente. Jeg lurer på om jeg ville gjort de samme tingene, sagt de samme tingene og sett de samme tingene, hvis jeg fikk sjansen til å leve på ny. Håper jeg ikke hadde gjort det, for hvis jeg tenker tilbake nå, så angrer jeg på nesten alt jeg har gjort i livet mitt. 

 

Kanskje alt er bare et skuespill, ingen ting er ekte, og det er bare jeg som ikke vet det. 

 

Skyer av pudder. Som silke mot huden. En dråpe. Flere dråper. 

Kaldt vann nedover kroppen.

«gråter du?»

«nei, jeg fikk bare såpe i øyet.»

Hodet ut av vinduet, så mye vind at man ikke får puste. Så mye luft at man ikke for nok?

Pudder i kinnene.

«du er vakker.»

«nei.»

Teller stjerner på kroppen, i ansiktet. 

Himmelen er blank.

Ligger i gresste, dråpene faller.

«det regner.»

«nei, jeg gråter.»

 

Det føles overfladisk å være syk på denne måten. Overfaldisk, egoistisk og unødvendig. Og uforståelig, faktisk. Jeg forstår ikke dette, forstår ikke meg selv. Jeg er skikkelig dum. Helt sant, veldig dum. Jeg forstår ingen ting. Det spiller ingen rolle om jeg kan hele gangetabellen utenatt når jeg ikke engang vet hvem jeg er eller hva jeg vil. 

Jeg er en ganske slem person. Det er den eneste tingen jeg er helt sikker på. Ingen snille mennesker ville gjort det jeg har gjort mot famileien min, mot vennene mine (og mot meg selv..?). 

Oppmerksomhetsyk og latterlig.

«Er jeg spesiell nok nå? Er jeg spesiell nok til at du kan se meg, høre meg? Eller er jeg bare en i mengden?»

Kan jeg være meg selv og likevel være god nok, spesiell nok?

 

Å se verdien i ting som solen i ansiktet, viden i håret, smil og latter, det begynner å bli en større del av hverdagen min nå, en større del av meg. 

Jeg er ikke ferdig med pusslespillet enda, det er en del biter som mangler, men jeg kan på en måte begynne å se et eller annet som minner om et helt bilde. 

 

«gråter du, maren?»

«ja, men jeg smiler også.»

 

Spring

29.04.2014 / 17:07 Foto - Portrett - Comment -










Var ute fra klokken 14 til til klokka 23 den søndagen. Det var deilig å gjøre noe kjekt, når jeg normalt sett har innstilt meg på ikke gjøre enn dritt på denne dagen. Vi snakket, lo og tok masse bilder. Fint vær, fin jente, bra dag.

...

Andrea

20.04.2014 / 17:56 Foto - Portrett - Comment -





Fine Andrea og jeg gikk tur i går. Jeg bød på litt vodka, og vi ruslet rundt uten noe spesielt mål. Vi satt ganske lenge på en veldig smal brygge og snakket om livet og sånt shit. Det var gøy og jeg har ikke ledd så mye på lenge.

...

Fin fredag

18.04.2014 / 21:01 Foto - Hverdag - Comment -


Vi gikk en 3 timers tur i dag. Vel, 2 timer og en time chilling med grilling.

Etter turen gikk vi til et gartneri fordi jeg skulle ha brokkoli, de hadde bare tomater og agurker (og masse blomster) jeg kjøpte noen tomater.

Deilig med fine dager.

...

livet.

17.04.2014 / 20:10 Blogg - Comment -

Halla balla! (oy, det er lenge siden jeg har blogget, for det var en sinnsykt klein åpning)

Ja, long time no see. Okey, jeg må skjerpe meg, hva skal jeg egentlig si? Er det noen der fortsatt? Hehe.

Kan jo begynne med å si at jeg lever fortsatt, så vidt. Har det egentlig 100% jævlig, sånn ca, eller kanskje 90% jævlig (men jeg liker å være litt dramatisk). Har angst, er deppa og hater nesten alt (ja, jeg sa det, dramaqueen). Sånn helt serriøst, så har jeg det ikke ok, og det er derfor en av grunnene til at bloggen ikke har blitt prioritert. Tenker mer på døden fremfor livet, og ser ikke så mye lys. Sliter veldig med selvbildet og hater meg selv, helt enkelt. Er ikke den samme som jeg var for noen måneder siden, sliter med å smile og vil egentlig bare ligge inne å rotne. Kommer meg ut i ny og ne, men da føler jeg meg helt jævlig når jeg kommer inn igjen, og det kan gå dager før jeg våger meg ut igjen. Pleier som regel å gå ut når det har blitt mørk, da er det letter. (fyfaen, jeg høres helt gal ut.. off).

Vil egentlig ikke si så mye mer enn det nå, blir deppa av å snakke over hvor deppa jeg er. Jeg kan heller ta og vise dere noen bilder som ikke har blitt vist, det er litt hyggeligere!




Tok et par bilder av den vakre Camilla i London.




London var veldig fint, og jeg savner det veldig. Det hadde vært enda bedre hvis jeg faktisk hadde det fint med meg selv, for før jeg reiste så hadde jeg faktisk tenkt å ikke reise.



Fyfaen.


Jeg er jo russ og greier i år. Hadde begynt å glede meg litt til det, men nå har jeg bare lyst å brenne den jævla buksa og bli ferdig med skolen. Men nå er jeg drama igjen, skal selvfølgelig ikke være dust og ikke være med på noen ting, må jo få ned noen øl og bli kul og sånn, selv om det ikke alltid frister. Blir så fasinert over at jeg klarer å se så negativt på alt nå. Er liksom ikke noe som er gøy lengre, til og med når jeg har det gøy har jeg det dritt. Rart jeg fortsatt har venner..


Laget pannekaker til broren min og en kompis, en femi frokost ass.


Dette ble et rotete og rart innlegg.. Men jeg kan avslutte det med å si at jeg savner å føle meg fin, ha det bra, le og smile og være positiv. Sannheten er at nå er jeg stygg. har det jævlig, gråter og er negativ.

...

Lever, på en måte

12.03.2014 / 17:52 Foto - Portrett - Comment -


Fordi smerte trenger ikke vises på utsiden.

...

(L) O N D O N

25.02.2014 / 21:51 Foto - Hverdag - Comment -


















Her er noen bilder fra klasseturen til London. Kan fortelle mer og vise masse meeer bilder senere, hvis dere vil? XD

...

naken

24.02.2014 / 20:12 Blogg - Comment -

 

Synden skulle skylles ut, ut av meg, ut av minnet mitt. Blodet ut nesen min og tårene kom omtrent samtidig. Da siste omgang var ferdig, lukket jeg øynene og tok hendene opp mot pannen. I et eneste stort søl, lå jeg på ryggen på baderomsgulvet, stygg og ekkel og sliten. Tårene trillet, men jeg orket ikke tørke dem vekk.

 

Jeg satte meg på bussen, hadde ingen plass jeg skulle være, nå skulle jeg bare lengst mulig vekk. Hetten hadde jeg plassert godt over hodet, håpet virkelig ikke å treffe noen jeg kjente. Jeg lente meg forsiktig inntil vinduet og tittet ut. Tiden gikk så sakte, føltes som jeg bare satt der, i evigheten. Alle gikk av bussen, vi var fremme, tiden hadde gått så fort tenkte jeg. Det var sånn det alltid føltes, det føltes som ting gikk så sakte, men når jeg tittet tilbake, hadde alt gått så fort.

 

Vinden slo meg i fjeset, det regnet, selvfølgelig regnet det, det gjør alltid det. Det føles i alle fall som det. Savnet etter sol og varme blir større forhver dag, for hver regndråpe som faller på kinnet mitt. Savner gløden solen gav kroppen min og fregnene på nesen. Savner å føle meg fin.

 

Da jeg gikk bortover, hjemover, tenkte jeg mye. Jeg tenkte på livet mitt før, nå og fremover. Fant ut at det var alt for mye jeg angret på og alt for mye jeg gruet meg til. Begynte å tenke på døden og meningen med livet og sånn, ikke bra å tenke på sånt. For helt ærlig har jeg ikke funnet noe mening med livet. Jeg tenker at man skal dø uansett, så hvorfor skal jeg lide meg gjennom all dritten bare for å dø til slutt?

 

Jeg tenket på meg selv i forhold til verden. Jeg er så liten, ganske ubetydelig sånn egentlig. Hadde lett ofret livet mitt til noen som så en større betydning i seg selv, og som så en større mening med livet. De hadde fortjent det. Jeg er lei av å føle meg ubetydelig, uviktig.

 

Kjenner meg veldig alene. Jeg har ingen "den ene". Jeg har mange, men ikke en jeg kan fortelle alt til, som jeg kan ringe når jeg gråter eller når jeg bare vil le. Jeg har mistet mange venner, bestevenner faktisk. Klarer ikke åpne meg for noen lengre, er redd for å miste dem og meg selv enda mer.

 

De personen, vennen jeg kan relatere meg mest til bor ikke her. Jeg har aldri møtt dem, men jeg er glad i dem, på en rar måte. Vi snakker hver dag faktisk, vi har nesten blitt en gjeng. Jeg har mange venner som sagt, men ingen som helt kan relatere til meg og hvordan jeg har det. Men kanskje det er det beste, det er kanskje bra å ha venner som faktisk ikke kan relatere til mine problemer og mine tanker, kanskje det er bedre med positive venner som faktisk ser en mening med livet?

Jeg har som sagt mange venner, mange som jeg bryr meg om mer enn noe annet. De er gode med meg de spør meg hvordan jeg har det, prøver ofte å si til dem hvor glad jeg er i dem. For før du vet ordet av det tar ting slutt. Det har mer enn bare meg erfart.

 

Jeg savner å føle meg fin. Jeg savner å kjenne smerten av beina mine mot madrassen. Savner smerten, sulten og mestringsfølelsen. Savner å ligge på gulvet og kjenne ingen ting, men alt. Kjenne følelsen at det kunne ta slutt når tid som helst og vite at du hadde gjort alt du kunne for å bli perfekt. For jeg var villig til å dø for det, perfeksjon.

 

"Jeg pleier aldri å dømme folk etter hvordan de ser ut eller hvor de kommer fra. Jeg hater at vi skal definere alt og sette alle i bås; tynn, feit, utlending, 110% sinnsyktnorsk, homo, hetro, stygg, skamdigg, fit, ginger. Jeg forelsker meg i personligheter og bryr meg rett i ... hvilken farge du har på øynene. Den eneste jeg dømmer er meg selv" -  fra dagboken

 

 

Jeg har vanskelig for å åpne meg helt. Er redd for å bli dømt. Alle dømmer, jeg dømmer. Men jeg vil bare ikke at folk skal tenke ting som ikke er sant. Jeg merker folk som ser ned på meg, ler av meg. Jeg føler meg ofte mindre verdt enn alle andre, bare fordi jeg meg. Jeg liker ikke meg.

 

Bare ta deg sammen jente, sier du. Fuck you, sier jeg.


...

Sliten

07.02.2014 / 18:09 Foto - Portrett - Comment -






Er bare lei

av alt

...

Love, hate

26.01.2014 / 17:31 Mat og godsaker - Comment -


Har ikke et bra forhold til mat for tiden.

...

Brunette

25.01.2014 / 10:28 Foto - Portrett - Comment -





Jeg vet, OMG (!??!?!?!?)

HEHE, hva synes dere?

...

Mye mer.

20.01.2014 / 22:16 Foto - Comment -




mer enn du tror

mer enn du tenker

mer enn du kan fortså

Jeg er så mye mer enn det du ser.

...

Camilla

15.01.2014 / 22:11 Foto - Portrett - Comment -







Canon 5D Mark ii + Canon EF 50mm f/1.2 USM
Jeg tok noen bilder av Camilla Waage for noen uker siden. Hun er så fin!

 

Jeg må bare anbelfale en blogg også nå som jeg først skriver et innlegg! Synes dere alle burde lese bloggen til fine og flinke Emil. Han har nettopp begynt å blogge og skriver åpent og ærlig om det meste, spesielt om det å være homofil. Virkelig en blogg jeg synes dere skal lese. Link til bloggen her! <3

 

Hvilket bilde likte du best?

...

Cold sun

12.01.2014 / 17:48 Foto - Portrett - Comment -





Søndag.

...

Bruised

05.01.2014 / 17:02 Foto - Portrett - Comment -

 

Nå begynner jeg å tvile.

På meg selv og alt.

Nå er jeg ikke sikker lenger.

Ikke sikker på hva jeg vil eller hva jeg burde ville.

...

2013

31.12.2013 / 15:27 Blogg - Comment -






2013, hvor skal jeg begynne.

Jeg har aldri gjort så mye dumt og så mye bra på et år!

Det hele startet med at jeg ble kåret til årets fotoblogger for 2012, det er noe av det aller største og beste jeg har opplevd noen gang. Etter det var jeg på forsiden av Stavanger Aftenblad og de la ut en film av meg på nettsiden deres også, det var ganske stas! Selvom det skjedde mye positivt i disse tider slet jeg veldig faktisk, jeg hadde null motivasjon til å bli frisk eller gjøre noe som helst, jeg var lei av alt faktsik. Jeg fikk også vite noe veldig alvorlig som gjorde at jeg måtte forandre meg totalt, både tankegangen og kroppen min før det var for sent. Selv om jeg var friskere enn på en god stund, var jeg fortsatt veldig alvorlig syk, sykere enn jeg selv og andre innså. Jeg prøvde å finne motivasjon til å faktisk bli bedre, men da bestefar døde rett etter dette, ble ting utrolig mye vanskeligere. Noe av det siste han sa til meg før han døde var: Det viktigaste du har Maren, det e helså de. Og det stemmer jo... Så da bestemte jeg meg, sånn rett over natten, nå, NÅ skal jeg bli frisk, ikke for meg selv, men for bestefar. Om det var lett? Nei, det var faen ikke lett en plass. Men jeg begynte å gå opp i vekt og ting gikk bedre, jeg fikk til og med 6 på eksamen i media og var overlykkelig for det. Så begynte snakket om sommeren og ikke minst sommerkroppen 2013. Fyfaen, tror det var det eneste jeg hørte snakk om månedene før sommeren og gjennom hele sommeren. Jeg begynte å trene mer og fokusre mer på sunn mat og sånn. Jeg ble overtrent og fikk skade i beinet, men skyldte på at jeg hadde ramlet ned trappen. Sommeren kom og jeg var ganske konfortabel med å gå i bikini, jeg elsket det ikke, men jeg klarte det. Jeg hadde uansett en av de beste sommerene på lenge! Vi var i Kroatia og jeg tok masse bilder og spiste masse is.

Men alt ble faktisk tusen ganger mye bedre med skolestart. Jeg fikk kjempe masse nye venner, jeg fikk kontakt med mine gamle venner igjen og jeg var sosial igjen. Jeg var omtrent ikke med venner fra jeg var 12 til jeg ble 18 ca. Men dette året har jeg vært mer sammen med folk enn jeg har vært alene. Jeg har aldri trodd jeg kunne bli så glad i så mange folk på samme tid (<3). Og etter dette bar braket det løs (hehe). Jeg begynte med ting jeg aldri har gjort før, jeg ble dum, rar, kul, stygg, fin, haha, alt, jeg ble alt. Jeg brydde meg ikke så mye om alle de tingene som jeg hadde brydd meg ALT for mye om før, jeg kjørte yolo hele veien. Nå fikk jeg enda mer venner, jeg lo enda mer og enda høyere, jeg har aldri hatt det så bra før i hele mitt liv!

Det er sånn året mitt har vært, en berg og dalbane, rett og slett. Ting har gått opp og ned, men jeg avslutter året med at det går oppover! Jeg har som sagt aldri gjort så mye dumt og så mye bra på et år! Det er mye jeg angrer på at jeg har gjort og jeg ikke har gjort. Men jeg velger å se på dette året som et år med masse nye erfaringer og jeg har lært mye om meg selv og folk rundt og har dermed blitt en utrolig mye rikere person!

Jeg har forandret meg helt dette året. Jeg tro kanskje jeg begynner å bli den Maren som jeg var før jeg ble syk.

Tusen takk for alle som var med på gjøre dette til et av de beste årene jeg har hatt!

<3

This Christmas

27.12.2013 / 21:08 Foto - Hverdag - Comment -

Tre nøtter til askepott var jo en selvfølge. Etter det spiste vi julelunsj og deretter besøkte vi graven til bestefar og bestemor.


Da vi pyntet treet.




Hun her søte jenta kom innom med en fin julepresang til meg og spurte om hun kunne komme inn å treffe Zaphira.

Treet ble ganske fint faktisk!




Aw. Julevasken som måtte til!


Zapira kan slikke seg over nesen, tipper du ikke kan det.


Dette er så søtt, de er så søte!


Altså, det er ikke spennende å være veggis på julaften. (Fikk masse tips at jeg burde prøve nøttestek og slikt, det skal jeg gjøre neste gang hvis jeg gidder)


Men altså, det er godt med dessert!

Jeg åpnet mange fine gaver og begynte å gråte da jeg fikk ei ny kameralinse!



En helt grei jul, egentlig. Har ikke følt den samme julegleden som før, følte liksom aldri det var jul i det hele tatt.
 

Har du hatt en bra jul?

..

24

24.12.2013 / 12:09 Blogg - Comment -


 

Det er 24. Desember og jeg kan ikke tro det. Jeg har 0,5 % julestemning... okey, kanskje 2% eller noe, men det er ikke mye. Jaja, det ble en desember helt annerledes enn noen desember jeg noene gang har hatt. Jeg har trent, festet, gått på skole, sovet (litt), spist, vært meg venner, festet, ledd, grått, jeg er helt annerledes en jeg var i fjor.

Annerledes på en bra måte, tror jeg.

Nå er det snart Tre nøtter til Askepott ferdig og da blir det julelunsj med familien. Det har alltid vært fast tradisjon hos oss, og bestefar har vært med hver år. Dette blir første julelunsj og første jul uten ham. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg ikke har julestemning....

 

God Jul til alle dere fine uansett!

Sender masse varme tanker og kjærlighet til dere alle.

<3

...

22 pictures

23.12.2013 / 18:31 Foto - Comment -

Dette har vært den merkeligste julen noen sinne. Har gjort 10% av juletingene jeg pleier å gjøre.



Maren er glad det er ferie.

Genser fra sheinside.com og leppestift fra bellápierre.

Vi hadde Secret Santa kveld med Las Chicas Loca, da gav vi én gave til en person, så slapp vi kjøpe til alle. En veldig fin idé og en veeldig fin kveld.


Dette er serriøst den kuleste gaven jeg noen gang har sett. Det er Teresa som har laget den, hun er kul.

Camilla er kjendis, hun var med på det nye jenta.

Dette var i bursdagen til Teresa.






Cottage cheese med banan og blåbær.

Juleavslutning på Vågen!

Dette var bare litt bilder av hva jeg har gjort den siste tiden. Sorry for lite oppdateringer, skal bli masse mer nå som jeg har ferie satser jeg på!!!

Glad jeg er til bake? Plizz si ja.

...

Søndag

15.12.2013 / 20:08 Foto - Portrett - Comment -




<3

...

Sorgen

10.12.2013 / 20:27 Blogg - Comment -

 

Tårene trillet ned hennes rosa kinn. Gløden i øynene hennes var borte og den livsglade jenta med det vakre smilet var vekk. Det krøllete fyldige håret var nå livløst og flatt. Nede på låret hennes var en vanndam av tårer samlet. Alt hun ville var å forsvinne.
Alt var blitt så forandret. Ingenting var som før. Ute var det ikke lenger varmt og deilig sommervær med bier susende rundt i den blomstergrønne hagen. Det var nå kaldt og mørkt. De grønne trærne var blitt visne og brune og det blå vannet var frosset til is.
Vennenes glade smil var gått over til overseende øyne, som bare ønsket henne vekk. De varme hendene deres var byttet ut med harde albuer som dyttet henne bort.
Alt hun kunne gjøre var å grave inn i seg selv. Hun spurte seg selv om hvorfor? Hvorfor og hvordan hadde det blitt sånn som dette? Hvorfor var hun ikke lenger glad? Hvorfor kunne hun ikke lenger smile? Alle spørsmålene samlet seg over henne som en diger svart sky som holdt henne fanget. Fanget fra resten av verden. Fanget fra all godhet og glede. Var dette hvor hun hørte hjemme? Sammen med sorgen og skuffelsen.
Hun gikk bort til vinduet. Det var mørkt og tåkete. Trærne svinget fram og tilbake med vinden og laget en ubehagelig lyd. Havet slo inn på ei strand av boss og avfall. Det grønne gresset var hvitt av frost og blomstene var for lengst borte. Den gamle huska nede ved veien hang og slang i en råtten tråd som snart ville ryke. Men i vinduet så hun noe annet. Et speilbilde hun aldri hadde sett før. Det før så runde ansikte var så magert og spinkelt. De fargede, fuktige leppene var nå tørre og hvite. Øynene var livløse og fulle av sort sminke som var glidd ned langs de magre kinnene hennes.
Hvem var dette? Hvem var den stygge og rare personen? Speilbildet som hadde møtt henne før var borte. Hvor var hun? Hvor var den neydelige, strålende jenta som hadde møtt henne før?
Gjennom alle tankene og spørsmålene snek en ekkel stemme innpå henne. En stemme ren ondskap. Stemmen drog henne med seg. Den drog henne med seg ut i det kalde og mørke været. Hun kjempet imot, men kraften fra stemmen var for sterk. De beinete føttene hennes skar seg på de spisse steinene som lå i en sti ned mot havet. Tårene ble tørket vekk av vind som feiet mot fjeset hennes. Hårene på armene hennes strekte seg, mens de rosa neglene var blitt blåe av kulde. Knirkingen av trærne og lyden av bølgesus var borte. Alt som var av lyd var erstattet med en grusom stemme. Stien til havet var nå slutt. Det iskalde vannet som møtte henne gav henne et sjokk. Hun fortsatte uti til vannet nådde henne tl knærne. Hun kikket ned og det grusomme speilbildet kikket opp på henne. Stemmen bad henne om å gjøre det. Hun visste hva den ville. Hun tok en siste kikk på den stygge personen, før hun satte seg ned  på knè i det iskalde vannet, la hode forsiktig nedi og forsvant...

 

Dette var en tekst jeg skrev i 9.klasse (tror jeg?). Ville bare vise den, har vist den før, men jeg synes den er litt fin. Kunne vert bedre skrevet sikkert, men jeg var 12-13 år, så. Jeg liker å skrive, det er godt og vondt, og for jeg pleier veldig ofte å begynne å gråte i prosessen. Føler ikke

...

Hytteturparty

09.12.2013 / 16:49 Foto - Hverdag - Comment -
























 

Haha, bra helg!

...

Last Christmas

04.12.2013 / 20:53 Foto - Comment -













 

Husker ikke helt hvordan sist jul var, men tror den var helt ok.

Har du noen julefilmtips til meg? (elsker julefilmer)

...

December Lunch

03.12.2013 / 17:24 Mat og godsaker - Comment -







Lunsj!

Blåbærskyr + blåbær, en halv avokado + stekt egg + tomat og agurk + te.

Har du et bra lunsjtips?

...

A little bit of Christmas spirit

02.12.2013 / 22:15 Foto - Hverdag - Comment -






Rommet mitt har, om ikke jeg, fått julestemning!

Fiiiint?

Fikk forresten boken "& me ska bli omskapte" av Mariell og Jostein som driver bloggen Hjartesmil. Det er en av de fineste bloggene jeg vet om! Jeg ble helt rørt når de sendte meg boka deres! Tusen takk! Har ikke fått tid til å lese den enda, fordi det er mye stress med skole og slikt, men jeg gleder meg til å få tid til å lese den!

...

Gi litt faen!

01.12.2013 / 19:20 Blogg - Comment -






Folk vil alltid hate meg fordi jeg er tynn, har anoreksi, er tykk, har lagt på meg, har gått ned i vekt, har liten nese osv, osv. OG folk vil alltid elske meg fordi jeg er tynn, har anoreksi, er tykk, har lagt på meg, har gått ned i vekt, har liten nese osv, osv.
Men så e det de folkene som liker meg for den jeg er, bak alle disse tingene. Det er folk som liker meg fordi jeg er meg, MAREN. Det er disse folkene jeg liker best.
Jeg har faktisk begynt å praktisere #YOLO og jeg elsker det. Jeg prøver rett og slett å gi litt faen i mange uviktige ting. Selvfølgelig ikke alltid med hell, og jeg bryr meg fortsatt om ting som utseende og kropp og slikt.
Men hvis du vil leve livet ditt med å BARE bry deg om alle disse overfladiske tingene og hva alle andre folk mener, da kommer du til å leve et dårlig liv. Nettopp det kan du bare komme spør meg om (for mest sannsynelig vil du ikke ha mange venner igjen heller).
Så, mindre fokus på overfladiske ting, kropp, fotballfruen, Christer Falck (meget spesi type) og alle andres meninger om alt. Kan vi ikke prøve å fokusere på å ha det litt greit med oss selv og gjøre det beste ute av det vi har eller ikke har?


...

How to: Instagram it!

30.11.2013 / 13:14 Foto - Instagram - Comment -





































I think of my instagram as my second blog and I love how fast I can share my photos with you. And it is soooo crazy that I have gotten so many followers!

I get asked all the time about what apps I use to edit my instagram photos with, and what filters I use.
To my iPhone pictures I use Snapseed to make them brighter and to make them "pop" more (brightness, contrast and saturation). After that I use the instagram filter: Valencia. It is just as simple as that! To my camera photos I usually use Valencia too (to get the same style).

And here are some tips to get a "good" instagram:

♥ Choose a style, and try to keep it through all your pictures

♥ Take pictures of different things not just the same

♥ I love food pictures

♥ To get a more personal instagram, have some (or many, hehe) photos of yourself

♥ If you use photos that aren´t yours, please tag the person how the picture belongs to!

Here is a link to all my camera equipment!

Comment if you like posts like this!

...

Om livet og døden og sånt.

27.11.2013 / 19:03 Foto - Portrett - Comment -






Det regner, hele tiden.

Jeg liker bare regn når jeg er syk eller når jeg skal sove. Jeg er nesten aldri syk og jeg sover aldri lenger, så derfor hater jeg regn, alltid.

Mennesker er dritt, jeg er dritt.

Livet er så sinnsykt teit. Unødvendig på en måte.

Så jævla glad og så jævla deprimert på en og samme tid. Frustrerende.

 

 

Jeg stoler ikke på noen, ingen, ikke en sjel, faktisk, jeg stoler jo ikke på meg selv en gang. Du lurer deg selv med å tro at folk er til å stole på.

Vi er egoistiske små jævler hele gjengen. Alt gjøres til vår egen fordel. Okey, ikke alltid, men vi er egoistiske, mennesket liksom. Fy fader mennesker er onde, jeg er ond.

 

Hadde jeg hatt en superkraft hadde jeg villet lest folks tanker (men det hadde også vært kult å kunne fly, bestemme været og går tilbake i tid?). Jeg tror jo av og til at jeg kan det nå og da, i tillegg til at jeg tror at andre kan lese mine tanker, jeg tror liksom at folk vet hva jeg vil uten at jeg sier det (jentegreie).

Da jeg var på sykehuset klarte jeg aldri si hva jeg ville, jeg var redd at det ville ha negativ utslag på meg og min situasjon. Jeg hintet så sinnsykt med øynene og kroppsspråket, men klarte ikke snakke når det kom til mat og kropp og sånt. Nå styrer jeg alt selv, men jeg vet ikke om jeg har kontroll. Jeg har bedre kontroll en på lenge, men det er ikke alltid bra med kontroll.


Jeg har alltid sagt at jeg ikke er redd for å dø. Jeg er ikke redd for at ting tar slutt, at jeg ikke er lenger. Dette handler ikke om at jeg har tenkt til å gjøre noe som helst med det, jeg er bare ikke redd for å døden. Selvmordstankene har selvfølgelig vært til stede, men jeg er over det stadiet nå. Før handlet det om at jeg ikke ville leve lenger, men at jeg ikke ville dø heller. Nå handler det om at jeg ikke er redd. Jeg er bare jævla oppgitt over hvor kipt livet kan være. Føler ikke jeg har vært en så dust person til å ha endt opp slik som jeg har(?). Det er derfor jeg ikke tror på gud. Det er for mye dritt i verden til at jeg kan velge å tro på noe sånt.

 

Jeg tror egentlig ikke julen kommer til å bli så bra heller (hæ, hva så du nå MarenJuleelskerVik?). Det er første julen uten bestefar og ja, jeg vet ikke, det blir ikke det samme. Jeg vet ikke om jeg gleder meg en gang, føler at julegleden bare er en rutine jeg har i kroppen, vet ikke om den er ekte lenger.

 

 Når jeg løper smiler jeg, inni meg i alle fall. Jeg vet ikke om det er ekte glede.

 

Jeg liker å sitte i sengen på kvelden, helt oppkrøllet med beina og med håret borte fra ansiktet. Musikken må være lav, så lav at jeg må høre etter på hva de synger og så lav at jeg ikke vekker noen. Det er også deilig å ligge på gulvet, stirre i taket, fordi taket er finere enn gulvet. Men det er jo i disse stundene jeg tenker mye, om ingen ting, og alt. Jeg kan ligge å kjenne tårene renne og bare ligge der. Det er deilig og jævla vondt.

 

Jeg vil kjenne ekte glede, lykke, i livet.

Jeg vet ikke helt hva ekte glede er, sånn glede der du gråter.

Jeg vet ikke om jeg noen gang har følt ekte glede en gang, sånn helt 100% ekte.

 

Jeg er veldig nysgjerrig på døden. Tenker mye på det egentlig. Hadde vært litt deilig å vite hva du går til i slutten, hva som er der. Ser ikke for meg hva som skjer, men jeg må vel på en måte leve videre? Jeg føler jeg har levd før, det er nok en evig sirkel.

 

Jeg har kjent på døden. Den plassen mitt imellom, livet og døden. Det er det mest spesielle og mest fredfulle jeg har opplevd. Du eksisterer ikke, du føler du svever i stillhet.

 

Har du noen gang følt en smerte så stor at all annen smerte gjør det bedre?

...

It´s getting colder

24.11.2013 / 17:54 Foto - Hverdag - Comment -











Det er så sinnsykt kaldt for tiden, jeg er en frysepinne så jeg dør nesten hver dag... Uansett, jeg har 100 000 followers på instagram nå... wow, wOw.... WOW. Klarer ikke se for meg hvor mange det faktisk er... Det er i alle fall mange føler jeg, heh.

!

...

Pancakes - gotta love them

20.11.2013 / 22:32 Mat og godsaker - Comment -



Det er det første som kommer opp når du googler marenviks, pannekaker (etterfulgt av anoreksi og så cupcakes)... he.he. Og når du googler Maren Vik er det det andre som kommer opp, først rosa hår, så pannekaker og så spiseforstyrrelser, selvfølgelig.

Ja, jeg har googlet meg. Som om du aldri har gjort det... ? Ikke...å, okey... hehe.

Pannekaker er godt. Spiser det ikke så ofte egentlig, som alle skal ha det til. Det første som skulle kommet opp når du googlet meg var sushi liksom, eller pærer.

Her har dere den beste, nummero uno, når det kommer til pannekakeoppskrifter i huset til Maren Vik.

 

Healthy American Pancakes

♥ Half a ripe banana

♥ 1 egg

♥ 2 tablespoons flour

♥ 1 teaspoons baking soda

♥ 2 tablespoon quark/yoghurt (vanilla in this case)

♥ Use milk if it gets too thick or more flour if too thin

♥ Fry in a little bit of butter

I usually get 5-6 pancakes, and they taste like heaven.

...

Scars

19.11.2013 / 22:58 Foto - Portrett - Comment -





Arrene er festet til kroppen min og jeg river dem opp litt etter litt for hver dag som går.

 

Jeg er så sliten nå, jeg er så trøtt.

 

Marerittene, tilbakeblikkene, minnene. Alt i reprise.

 

Jeg får ikke sove nå, jeg kan ikke sove.

 

Tårerne, smertene, arrene.

 

Søvnløshet.

 

...

hits